| Georg Zur | |||
|---|---|---|---|
Vladimir Putin med erkebiskop Georg Zur | |||
| Født | 15. feb. 1930 Görlitz | ||
| Død | 8. jan. 2019 Roma | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1955–), katolsk biskop | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Pontificia Ecclesiastica Academia Gregoriana | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Utmerkelser | Stort fortjenstkors med stjerne av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden Stort ærestegn i gull med bånd av Ærestegnet for fortjenester (2005) | ||
Georg Zur, også Giorgio Zur (født 15. februar 1930 i Görlitz i Tyskland, død 8. januar 2019 i Roma), var en tysk katolsk erkebiskop og diplomat i Den hellige stols tjeneste.
Georg Zur,sønn av en skreddermester, studerte ved Gregoriana i Roma der han tok lisensiatsgrader i filosofi og teologi, og doktorgrad i kirkerett. Han ble presteviet 10. oktober 1955. Etter sjelesørgerisk virke i Bamberg erkebispedømme studerte han 1961/62 ved Det pavelige diplomatakademi og begynte så i Den hellige stols diplomatiske tjeneste. Hans tidlige posteringer var til de pavelige representasjoner i India, Mexico, Burundi og Uganda.
Pave Johannes Paul II utnevnte ham den 5. februar 1979 til titulærbiskop av Sesta og til apostolisk pro-nuntius til Malawi og Zambia. Han ble bispeviet den 24. februar samme år av kardinalstatssekretær Jean-Marie Villot. Medkonsekrerende var den senere kardinal og kardinalstatssekretær Agostino Casaroli, og sekretær for Kongregasjonen for folkenes evangelisering erkebiskop Duraisamy Simon Lourdusamy.
Den 3. mai 1985 ble Georg Zur utnevnt til apostolisk nuntius til Paraguay. Dette verv innehadde han til 13. august 1990.
Pave Johannes Paul II utnevnte ham i august 1990 til pro-nuntius til India og Nepal.
Pave Johannes Paul II gjorde ham så til president for Det pavelige diplomatakademi (1999-2000)
Den 29. januar 2000 ble han apostolisk nuntius til Den russiske føderasjon i Moskva. I Russland søkte han å forbedre relasjonene til den russisk-ortodokse patriark, men hans gjentatte protester mot regjeringens utvisning av en biskop og en rekke prester gjorde hans situasjon uholdbar.
I 2002 ble han nuntius til Østerrike i Wien, etter at forgjengeren erkebiskop Donato Squicciarini var fylt 75 år.
Da han selv nådde aldersgrensen i 2005 ble han pensjonist, og bodde deretter i Roma.
Hans episkopalgenealogi er: