| George Buchanan | |||
|---|---|---|---|
Portrett av George Buchanan, malt av Arnold Bronckorst, 1581. National Gallery of Scotland. | |||
| Født | 1. feb. 1506 Killearn | ||
| Død | 28. sep. 1582 Edinburgh | ||
| Beskjeftigelse | Lingvist, lyriker, historiker, oversetter, dramatiker, skribent, filosof, preceptor, humanist, universitetslærer, Hofmester | ||
| Embete | |||
| Utdannet ved | University of St Andrews Universitetet i Paris, Sorbonne | ||
| Far | Thomas Buchanan | ||
| Mor | Agnes Heriot | ||
| Nasjonalitet | Skottland | ||
| Gravlagt | Greyfriars Kirkyard | ||
George Buchanan (1506–1582) var en skotsk humanist, nylatinsk dikter og historieskriver.
Under 1520- og 1530-årene studerte Buchanan hovedsakelig i Paris, der han ble kjent med reformasjonen. Etter sin hjemkomst til Skottland skrev han satiriske dikt mot munkene. Han foreleste fra 1540 i Bordeaux og fra 1544 i Paris. Han virket virksom i Portugal, der han ble anklaget for inkvisisjonen. Fra 1561 var Buchanan i Skottland der han, nå tilknyttet reformasjonskreftene, var prins Jakobs lærer.
Blant hans skrifter kan fremheves den mot Maria Stuart rettede pamfletten Detectio Mariæ reginæ (1571) og De jure regni apud scotos (1579), der han gjør gjeldende at folket er utspringet fil statens makt. Buchanan skrev også mange latinske dikt og tragedier og foretok en metrisk oversetning av Salmenes bok. Han er imidlertid blitt mest kjent for skotske historie, Rerum scoticarum historia (1582).