| George Macartney | |||
|---|---|---|---|
| Født | 14. mai 1737 Loughguile | ||
| Død | 31. mai 1806 Chiswick | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, diplomat, fotograf | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Trinity College | ||
| Ektefelle(r) | Jane Stuart (1768–) | ||
| Far | George Macartney | ||
| Mor | Elizabeth Winder | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Storbritannia Det forente kongerike Storbritannia og Irland | ||
| Gravlagt | Chiswick Burial Ground | ||
| Medlem av | Royal Society | ||
| Utmerkelser | Fellow of the Royal Society Den hvite ørns orden | ||
| Våpenskjold | |||
George Macartney, 1. jarl Macartney, (1737–1806) var en engelsk statsmann, kolonialembedsmann og diplomat.
George Macartney hadde skotsk familiebakgrunn, og fikk sin høyere utdannelse ved Trinity College i Dublin og Temple School i London. Hans profesjonelle løpebane begynte med hans utnevnelse som spesialsendemann til Russland i 1764, der han og Katarina II forhandlet seg frem til et forbund mellom sine to stater. Etter at han ble utnevnt til peer og fikk plass i det britiske Overhuset ble han i 1775 guvernør for Grenada og i 1780 for Madras. Han avslo utnevnelsen til generalguvernør i India, og vendte i stedet tilbake til England i 1786.
I 1792 ble han leder for det som er blitt kjent som Macartney-sendeferden med det oppdrag å forberede offisielle og likeverdige handelsforbindelser med Kina. Men i Beijing førte dels hoffintriger og dels Macauleys uvilje til å gi keiseren de vanlige æresbevisninger (særlig kowtowbukket) at han ble kontant avvist av Qianlong-keiseren.
Etter et hemmelig diplomatisk oppdrag i Italia ble han elevert til baron og samme år utnevnt til guvernør for det nyervervede området Kappkolonien. I 1798 måtte han tre tilbake av helbredsgrunner. Han døde i 1806.