| Gerhard Kretschmar | |||
|---|---|---|---|
| Født | 20. feb. 1939 | ||
| Død | 25. juli 1939 (0 år) | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
Gerhard Herbert Kretschmar (født 20. februar 1939, død 25. juli 1939) var et tysk barn født med store funksjonsnedsettelser, sønn av gårdsarbeiderne Lina og Richard Kretschmar som omtalte ham som «et uhyre».
Kretschmars far tok babyen med til dr. Werner Catel (1894-1981) ved barneklinikken i Leipzig og ba om at sønnen hans ble avlivet. Legen påpekte at det ville vært ulovlig.
I juli 1939 skrev faren til Adolf Hitler med bønn om at sønnen fikk «sove inn». Hitler ba sin livlege Karl Brandt se på saken; den samme Brandt som 20. august 1947 ble dømt til døden ved hengning for sine krigsforbrytelser. Brandt dro til Leipzig og vurderte at «barnet var født blind, en idiot - i det minste virket det som en idiot - og det manglet ene beinet og del av en arm».
Få dager senere sovnet gutten inn, trolig av en overdose barbiturater. I sykejournalen står det at Kretschmar av «hjertesvikt». Han er gravlagt på Pomßen kirkegård i Naunhof, Landkreis Leipzig.
«Saken Gerhard Kretschmar», også omtalt som «Knauer-barnet», dannet presedens, ettersom Hitler etterfølgende ga Karl Brandt og Philipp Bouhler myndighet til å foreta tilsvarende handlinger i nasjonal størrelsesorden. Drapet på Kretschmar markerte dermed starten på eutanasi-programmet i det tredje rike, kjent som Aktion T4. Dette programmet førte til målrettede drap på omkring 200 000 mennesker med mentale sykdommer og fysiske lyter og handikap.
Dr. Catel ble senere professor ved universitetet i Kiel. Etter hans død måtte universitetsledelsen ta avstand fra sin egen dødsannonse over ham, etter sterke protester fra studentene som påpekte at en mann involvert i massedrap på funksjonshemmede barn, ikke kunne eller burde hylles for sin «høye moralske ansvarsbevissthet» - eller at han «på mange vis bidro til syke barns velferd».