Gilbert og Sullivan (også skrevet Gilbert & Sullivan) er fellesbetegnelsen på et engelsk team bestående av tekstforfatter William Schwenck Gilbert (1836–1911) og komponist Arthur Seymour Sullivan (1842–1900), som sammen produserte en lang rekke komiske operaer («comic operas») som rundt 150 år senere fortsatt er svært populære i den engelskspråklige verden. De var virksomme da Det britiske imperiet var på sitt mektigste, og i stykkene deres drives det ofte gjøn med autoritetsskikkelser som tar seg selv svært høytidelig. Musikken i stykkene har et visst slektskap med musikk av Wagner og Verdi. Teksten og handling er, i motsetning til de italienske og franske tragiske operaene, komedier, og Gilbert og Sullivan la grunnlaget for det engelsk-amerikanske kulturfenomenet musikal.
Gilbert og Sullivan er mindre kjent i ikke-engelsktalende land; deres verk karakteriseres av tekster fylt med engelske «tongue twisters» og erkebritiske skikkelser som . Det britiske d'Oyly Carte Opera Company hadde opprinnelig enerett på å oppføre operaene til Gilbert & Sullivan, men da eneretten løp ut i 1961 ble operaene raskt oppført over hele den engelsktalende verden, og da først og fremst på Broadway.
På samme måte som innbyggerne i Roma nynnet på «La donna e mobile» morgenen etter uroppføringen av Rigoletto (av Giuseppe Verdi) gikk Londons innbyggere rundt og nynnet på overtyren fra The Pirates of Penzance dagen etter dette stykkets uroppføring. Musikken inspirerte i Storbritannia blant annet komponisten og skuespilleren Charlie Chaplin og senere Andrew Lloyd Webber, mens blant annet Cole Porter og Ira Gerswhin på Broadway har ført den musikalske stilen videre i USA.
Musikken kan beskrives som å være en slags kombinasjon av filmmusikk à la Richard Addinsell, musikaler à la Andrew Lloyd Webber, klassisk ballettmusikk à la Verdi og Bizet og pompøse kor à la Richard Wagner.
