Giovanni Ceva

Giovanni Ceva
FødtGiovanni Benedetto Ceva
desember 1647Rediger på Wikidata
Milano (Det spanske imperiet)
Dødmai 1734Rediger på Wikidata
Mantova (Habsburgmonarkiet)
BeskjeftigelseMatematiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Pisa (1670–)
SøskenTommaso Ceva
GravlagtSanta Teresa
ArbeidsstedUniversity of Mantua (1686–)
Hertugdømet Mantova (1678–)
Kjent forCevas setning
trisectrix of Ceva
cevian
Giovanni Ceva på Commons

Giovanni Ceva (født 7. desember 1647 i Milano, død 1734 i Mantova) var en italiensk matematiker og ingeniør. Som ung mann studerte han i Pisa hvor han publiserte sitt mest berømte arbeid. Det er et teorem for linjene fra hjørnene i en trekant som går gjennom samme punkt og kalles i dag for Cevas setning.

Liv og virke

Bakgrunn

Ikke mye er kjent om oppveksten til Ceva. Etter å ha gått på skole i Milano, fortsatte han med videregående studier ved Universitetet i Pisa. Her ble han sterkt påvirket av det vitenskapelige miljøet som var oppstått etter Galileo Galilei. Han fikk også etterhvert en lærerstilling der.

Forskervirksomhet

Sannsynligvis ble han i løpet av denne perioden opptatt av beregninger av tyngdepunkt til forskjellige geometriske figurer. Dette ble publisert i hans mest berømte verk, De lineis rectis - Om rette linjer, som kom ut i 1678. Her ble hans berømte teorem presentert ved en beregning av tyngdepunktet til en trekant hvor det i dens hjørner befinner seg forskjellige masser. I denne sammenhengen gjenoppdaget Ceva også det lignende teoremet til Menelaos som syntes å være gått i glemmeboken siden den greske antikken. Cevas setning var heller ikke uten en forhistorie. Allerede rundt år 1100 ble den omtalt i et matematisk verk av Yusuf Al-Mu'taman ibn Hűd. Han tilhørte en adelslekt som styrte Zaragoza i Spania. Det er ikke kjent om Ceva visste om dette verket.

I 1682 utga Ceva et nytt verk, Opuscala mathematica - matematiske verker, som omhandler mekaniske systemer drevet av ytre krefter. Her inngikk beskrivelse av svingende pendler og bevegelse av vann, det vil si en begynnende hydromekanikk.

Årene i Mantova

Året etter i 1683 flyttet han til Mantova hvor han overtok en mer administrativ stilling for hertugen der. Men Ceva fortsatte også sitt vitenskapelige arbeid og ble i 1686 utnevnt til professor i matematikk ved universitetet i byen og med ansvar for byens vann. Ved bruk av metoder som i dag er grunnlaget for moderne infinitesimalregning, studerte han forskjellige kurver. Han kunne også benytte dette til å gi en geometrisk beskrivelse av mekanisk bevegelse. Alt dette sammenfattet han i verket Geometria motus - Bevegelsens geometri som ble utgitt i 1692.

Selv om det østerrikske habsburgerne overtok styret av hertugdømmet i Mantova i 1707 under den spanske arvefølgekrigen, kunne Ceva fortsette i sin stilling under de nye styresmaktene. Han anvendte sine matematiske kunnskaper til å beskrive de økonomiske problemene han møtte i sitt administrative arbeid. Dette resulterte i verket De re nummaria - Om økonomiske saker som kom ut i 1711. Dette er et av de første bidrag til økonomisk teori hvor han undersøkte hvordan likevekt kunne oppstå under finansielle transaksjoner.

Hans siste verk Opus hydrostaticum - Om hydrostatikk ble utgitt i 1728 og omhandler det som i dag kalles hydraulikk. Hans interesse for vann kom naturlig med hans stilling i byens administrasjon. Den medførte at han også engasjerte seg sterkt mot et forslag som gikk ut på å omdirigere Rhinen inn i den italienske elven Po.

Han er begravet i en kirke i Mantova.

Illustrasjoner

Referanser

  1. 1 2 Complete Dictionary of Scientific Biography[Hentet fra Wikidata]
  2. 1 2 The Galileo Project[Hentet fra Wikidata]
  3. 1 2 3 4 Dizionario Biografico degli Italiani, Dizionario biografico degli italiani giovanni-ceva, besøkt 25. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. 1 2 Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 52747, besøkt 25. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. 1 2 3 4 MacTutor History of Mathematics archive[Hentet fra Wikidata]
  6. ↑ Complete Dictionary of Scientific Biography, www.encyclopedia.com[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker