| Giovanni Ceva | |||
|---|---|---|---|
| Født | Giovanni Benedetto Ceva desember 1647 Milano (Det spanske imperiet) | ||
| Død | mai 1734 Mantova (Habsburgmonarkiet) | ||
| Beskjeftigelse | Matematiker | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Pisa (1670–) | ||
| Søsken | Tommaso Ceva | ||
| Gravlagt | Santa Teresa | ||
| Arbeidssted | University of Mantua (1686–) Hertugdømet Mantova (1678–) | ||
| Kjent for | Cevas setning trisectrix of Ceva cevian | ||
Giovanni Ceva (født 7. desember 1647 i Milano, død 1734 i Mantova) var en italiensk matematiker og ingeniør. Som ung mann studerte han i Pisa hvor han publiserte sitt mest berømte arbeid. Det er et teorem for linjene fra hjørnene i en trekant som går gjennom samme punkt og kalles i dag for Cevas setning.
Ikke mye er kjent om oppveksten til Ceva. Etter å ha gått på skole i Milano, fortsatte han med videregående studier ved Universitetet i Pisa. Her ble han sterkt påvirket av det vitenskapelige miljøet som var oppstått etter Galileo Galilei. Han fikk også etterhvert en lærerstilling der.
Sannsynligvis ble han i løpet av denne perioden opptatt av beregninger av tyngdepunkt til forskjellige geometriske figurer. Dette ble publisert i hans mest berømte verk, De lineis rectis - Om rette linjer, som kom ut i 1678. Her ble hans berømte teorem presentert ved en beregning av tyngdepunktet til en trekant hvor det i dens hjørner befinner seg forskjellige masser. I denne sammenhengen gjenoppdaget Ceva også det lignende teoremet til Menelaos som syntes å være gått i glemmeboken siden den greske antikken. Cevas setning var heller ikke uten en forhistorie. Allerede rundt år 1100 ble den omtalt i et matematisk verk av Yusuf Al-Mu'taman ibn Hűd. Han tilhørte en adelslekt som styrte Zaragoza i Spania. Det er ikke kjent om Ceva visste om dette verket.
I 1682 utga Ceva et nytt verk, Opuscala mathematica - matematiske verker, som omhandler mekaniske systemer drevet av ytre krefter. Her inngikk beskrivelse av svingende pendler og bevegelse av vann, det vil si en begynnende hydromekanikk.
Året etter i 1683 flyttet han til Mantova hvor han overtok en mer administrativ stilling for hertugen der. Men Ceva fortsatte også sitt vitenskapelige arbeid og ble i 1686 utnevnt til professor i matematikk ved universitetet i byen og med ansvar for byens vann. Ved bruk av metoder som i dag er grunnlaget for moderne infinitesimalregning, studerte han forskjellige kurver. Han kunne også benytte dette til å gi en geometrisk beskrivelse av mekanisk bevegelse. Alt dette sammenfattet han i verket Geometria motus - Bevegelsens geometri som ble utgitt i 1692.
Selv om det østerrikske habsburgerne overtok styret av hertugdømmet i Mantova i 1707 under den spanske arvefølgekrigen, kunne Ceva fortsette i sin stilling under de nye styresmaktene. Han anvendte sine matematiske kunnskaper til å beskrive de økonomiske problemene han møtte i sitt administrative arbeid. Dette resulterte i verket De re nummaria - Om økonomiske saker som kom ut i 1711. Dette er et av de første bidrag til økonomisk teori hvor han undersøkte hvordan likevekt kunne oppstå under finansielle transaksjoner.
Hans siste verk Opus hydrostaticum - Om hydrostatikk ble utgitt i 1728 og omhandler det som i dag kalles hydraulikk. Hans interesse for vann kom naturlig med hans stilling i byens administrasjon. Den medførte at han også engasjerte seg sterkt mot et forslag som gikk ut på å omdirigere Rhinen inn i den italienske elven Po.
Han er begravet i en kirke i Mantova.