| Gisle Johnson | |||
|---|---|---|---|
| Født | 10. sep. 1822 Halden | ||
| Død | 17. juli 1894 Nøtterøy | ||
| Beskjeftigelse | Teolog, universitetslærer | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Ektefelle(r) | Emilie Helgine Sophie Dybwad (1849–) | ||
| Far | Georg Daniel Barth Johnson | ||
| Mor | Wilhelmine Hanssen | ||
| Søsken | Gunerius Johnson | ||
| Barn | Jonathan Johnson | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vår Frelsers gravlund | ||
| Medlem av | |||
| Utmerkelser | Ridder av St. Olavs Orden (1866–1882; avslutningsårsak: forfremmelse) Kommandør med stjerne av St. Olavs Orden (1882–) | ||
Gisle Christian Johnson (1822–1894) var en norsk teolog.
Han hadde farfar fra Island (se slekten Johnson), men vokste opp i Kristiansand, og tok teologisk embetseksamen i Christiania i 1845. Deretter hadde han et studieår i Tyskland hvor han kom i kontakt med Carl Paul Caspari. Gisle Johnson ble i 1849 lektor ved universitetet, og i 1860 ble han ansatt som professor, først i systematisk teologi og dogmehistorie, fra 1875 i kirkehistorie.
Som forkynner var han konservativ pietist og advarte mot tidens vantro og politiske radikalisme. Han videreførte den haugianske tradisjonen med offentlige bibellesninger.
I 1855 stiftet han Christiania Indremissionsforening og i 1868 Den norske Lutherstiftelse (fra 1891 Det norske lutherske Indremisjonsselskap). I 1858 grunnla han sammen med Carl Paul Caspari og Tønder Nissen Theologisk tidsskrift for den evangelisk lutherske kirke i Norge, og i 1863 Luthersk Kirketidende. I 1862 gav han sammen med Caspari ut en norsk oversettelse av Konkordieboken, som kom i nytt opplag i 1866, og senere i flere opptrykk.
Johnson ble ridder av St. Olavs Orden i 1866, og ble forfremmet til kommandør av 1. klasse i 1882.
I 1883 stod han bak oppropet «Til Christendommens Venner».
D. Thorkildsen. Da kirken oppdaget folket. I S.Aa. Christophersen og T. Wyller (red). Arv og utfordring. Oslo 1995.