Giuseppe Crespi

Bakgrunn

Giuseppe Crespi var sønn av Girolamo Crespi og Isabella Cospi. Maren vart fjernt i slekt med den adelige Cospi-slekten, som hadde bånd til Mediciene i Firenze.

Han fikk sitt klengenavn lo Spagnolo av sine medstudenter, på grunn av sin elegante opptreden ved det at han gjerne gikk i tettsittende klær i pakt med tidens spanske mote. Han studerte under malerne Domenico Maria Canuti og Carlo Cignani, og utviklet seg videre ved studier av den mest berømte av venezianerne, Lodovico Carracci, og av Antonio da Correggio, Federico Barocci og ved egne naturstudier.

Til det siste nyttiggjorde han seg av et camera obscura, og benyttet det ekstensivt også ved betraktning av mennesker på gatene, og til å utforske lysspill og gjenskinn.

Maleriene

Hans bilder er preget av slik vunne innsikter og andre særegenheter. Han utviklet sin egen chiaroscuro (lys-mørk-stil) og påvirket blant andre kunstneren Giovanni Battista Piazzetta. I sine malerier av helgener og av heroiske scener fant han gjerne også plass til det tvert motsatte, og til og med skyggepartiene og i gevandtene henfalt han ofte til det manierte.

Hans bilder preges gjerne av en letthet i komposisjonen, kraft i uttrykket og livaktighet i bevegelsen. Særlig kjent er hans serie med de syv sakramenter (utstilt i Dresden); dessuten kan nevnes en sørgende nonne (München), og kentauren Chiron (Wien).

De syv sakramenter

En anerkjent serie av lerretsmalerier er «De syv sakramenter» som ble malt rundt 1712 og som nå henger i Gemäldegalerie Alte Meister i Dresden. De ble opprinnelig utført for kardinal Pietro Ottoboni i Roma, og etter hans død ble de overlevert til kurfyrsten av Sachsen. Disse imponerende verker er malt med et løst penselstrøk, men opprettholder likevel en nøktern fromhet. De er malt ved bruk av hieratiske symboler som helgener og putti, der det benyttes vanlige folk til å illustrere sakramentenes urførelse.

• 
  Dåp
• 
  Konfirmasjon
• 
  Skriftemål
• 
  Kommunion
• 
  Ekteskap
• 
  Ordinasjon