Glaesoconnus

Glaesoconnus
Nomenklatur
Glaesoconnus
Jałoszyński & Perkovsky, 2016
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenBiller
FamilieKortvinger
UnderfamiliePerlebiller
Økologi
Antall arter 1
Habitat på land, mellom løvstrø, under steiner, i død ved og i maurtuer
Utbredelse utdødd
Inndelt i

Glaesoconnus er en utdødd slekt av biller som tilhører gruppen perlebiller (Scydmaeninae) som nå blir regnet til familien kortvinger (Staphylinidae). De er rovdyr som har spesialisert seg på midd.

Utseende

Små (1-2 millimeter), mørke, blanke biller, fint hårete. Antennene er lengre enn hode + thorax, slanke, de tre ytterste leddene er tykkere og danner en smal klubbe. Hodet er stort, rundet, med ganske små fasettøyne. Det er ikke påfallende innsnevret bak. Pronotum er hvelvet, rundt, uten påfallende groper, hos mange arter med påfallende kraftig, oppstående behåring. Dekkvingene er ovale, hver dekkvinge har en dyp lengdegrop ved roten, blanke. De dekker hele bakkroppen. Lårene, særlig framlårene, er tykke og kølleformede, beina ellers slanke.

Levevis

Perlebillene er rovdyr som stort sett lever av midd, spesielt pansermidd (Oribatida). Disse har et meget hardt skall og perlebillene har organer på frambeina for å holde byttet fast, og munndeler som passer til å borre eller sage seg gjennom middenes skall.

Utbredelse i tid og rom

Arten er beskrevet fra ukrainsk rav, dette stammer trolig fra eocen.

Systematisk inndeling

Treliste

Referanser

  1. ↑ Jałoszyński, P. & Perkovsky, E.E. 2016. Diversity of Scydmaeninae (Coleoptera: Staphylinidae) in Upper Eocene Rovno amber. Zootaxa 4157(1): 1–85

Eksterne lenker

Autoritetsdata