Glimmer
Glimmer (fra engelsk og tysk: glimre; «noe som skinner, glans», også kalt kråkesølv) er en gruppe mineraler som vanligvis opptrer i tynne flak. Glimmermineralene tilhører sjiktsilikatene. De har særegne kløvegenskaper og kan lett deles opp i enda tynnere og tynnere flak.
Glimmer er mye mykere enn kvarts og feltspat. Sammen utgjør disse mineralene bestanddeler av granitt. De to vanligste glimmermineralene er muskovitt og biotitt.
Kråkesølv er en uformell betegnelse for sølvaktige, blanke skjell, blad eller plater av fargeløs glimmer, ofte muskovitt. Glimmer har glassglans, av og til perlemorsglans på kløvflater.
Klassifisering av glimmer
Kjemisk har glimmer formelen:
- X2Y4–6Z8O20(OH,F)4
- hvor X er K, Na, eller Ca. Mindre vanlig er Ba, Rb, Cs eller NH4
- Y er Al, Mg, Fe eller Li. Mindre vanlig er Mn, Cr, Ti, Zn, etc
- Z er vanligvis Si eller Al, men kan også være Fe3+ eller Ti
Strukturelt kan glimmer klassifiseres som dioktahedrisk (Y = 4) og trioktahedrisk (Y = 6). Det fins også overgangsglimmere med Y=5. Hvis X ionet er K, Na, Rb, Cs eller NH4 er glimmeren en egentlig glimmer, mens hvis X ionet er Ca eller Ba er glimmeren klassifisert som en sprø glimmer.
Dioktaedriske glimmere
Egentlige glimmere:
- Muskovitt – KAl2(AlSi3O10)(OH)2.
- Boromuskovitt
- Kromfyllitt
- Paragonitt
- Roscoelitt
- Aluminoceladonitt
- Celadonitt
- Ferroaluminoceladonitt
- Ferroceladonitt
- Kromceladonitt
- Tobelitt
- Nanpingitt
- Ganteritt. Krysning mellom egentlig glimmer og sprøglimmer siden den både har Ba, Na og K i X-posisjonen.
Sprø glimmere:
Overgangsglimmere (mellomting mellom di- og trioktaedriske)
Egentlige glimmere:
Trioktaedriske glimmere
Egentlige glimmere:
- Flogopitt
- Annitt
- Aspidolitt
- Eastonitt
- Siderofyllitt
- Trilitionitt
- Polylitionitt
- Efesitt
- Preiswerkitt
- Shirozulitt
- Hendricksitt
- Masutomilitt
- Suhailitt
- Shirokshinitt
- Sokolovaitt
- Tainiolitt
- Norrishitt
- Balestraitt
- Oksyflogopitt
- Fluoroflogopitt
- Fluorannitt
- Tetraferriflogopitt
- Fluorotetraferriflogopitt
- Tetraferriannitt
- Biotitt – K(Mg,Fe)3(AlSi3O10)(OH)2. Egentlig en blandingsrekke mellom flogopitt - annitt, og eastonitt - siderofyllitt.
- Zinnwalditt. Egentlig en blandingsrekke mellom siderofyllitt - polylitionitt.
- Lepidolitt. Egentlig en blandingsrekke mellom trilitionitt - polylitionitt.
Sprø glimmere
Andre typer glimmer
Glimmer med vann og varierende ioneinnhold mellom sjiktene:
- Hydromuskovitt med H3O+ og K i X-posisjonen.
- Wonesitt. Na og K i X-posisjonen. Mest Mg, men også Fe og Al i Y-posisjonen.
- Illitt med K-mangel i X-posisjonen og tilsvarende mer Si i Z-posisjonen. Al dominerer i Y-posisjonen.
- Glaukonitt med K-mangel i X-posisjonen og tilsvarende mer Si i Z-posisjonen. Fe dominerer i Y-posisjonen.
- Phengitt med Mg eller Fe2+ substituerer for Al i Y-posisjonen og tilsvarende økning i Si i Z-posisjonen.
Bruk
Før i tiden brukte man glimmer til vindu i ovner.
Glimmer tåler høy varme og er en god isolator derfor har den blitt mye brukt til pakninger i elektriske apparater som brødristere, og annet elektrisk materiell som skal tåle høy temperatur.
Også benyttet som solfilter ved tidlig astronomisk navigasjon som alternativ til soting av glass for å redusere direkte sollys i øynene ved avlesning av solhøyden.[trenger referanse]
Se også
Referanser
- 1 2 «Glimmer» Arkivert 20. mars 2018 hos Wayback Machine., Bokmålsordboka
- ↑ Deer, W. A., R. A. Howie and J. Zussman (1966) An Introduction to the Rock Forming Minerals, Longman, ISBN 0-582-44210-9