Glischrochilus

Glischrochilus
Glischrochilus hortensis © Entomart.ins
Nomenklatur
Glischrochilus
Reitter, 1873
Synonymi
Ips Fabricius, 1777, ikke De Geer, 1775, Cephalips Arrow, 1931, Africanips Lechanteur, 1959, Gymnoparomius Kirejtshuk, 1987
Populærnavn
sevjeglansbiller
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenBiller
GruppeGlans- og flatbiller
Økologi
Antall arter ca. 30, 3 funnet i Norge
Habitat terrestrisk, skog
Utbredelse kosmopolittisk
Inndelt i

Glischrochilus er en slekt av mellomstore glansbiller med kølleformede antenner.

Utseende

iddelsstore, avlange og noe flate, glatte og blanke, svarte glansbiller, dekkvingene oftest med gule eller oransje tegninger. Hodet er horholdsvis stort, kjevene (mandiblene) fremstrakte og godt synlige ovenfra. Antennene er nokså korte, 10- eller 11-leddete, med en tydelig, tre-leddet kølle ytterst. Brystskjoldet (pronotum) er ganske stort, omtrent så bredt som dekkvingene, jevnt tilsmalnet fremover. Dekkvingene er mer eller mindre parallellsidige, og dekker vanligvis hele bakkroppen (av og til kan det aller bakerste leddet stikke ut). De har vanligvis ikke tydelige punktrekker. Beina er korte og kraftige.

Larvene er lange og tynne, sylindriske, litt krumme og gjerne hvite.

Levevis

Billene kan ofte finnes ved sår i trær der sevje flyter ut. De er ellers rovdyr som lever av treborende insekter, blant annet barkbiller.

Systematisk inndeling

Glischrochilus quadriguttatus (Cryptarchinae)

Referanser

  1. ↑ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 15. oktober 2020. Besøkt 15. oktober 2020.
  2. ↑ Xu, Q., Zhang, H., Jelínek, J., He, W.-H. & Huang, M. (2026) New species and new records of Cryptarchinae (Coleoptera: Nitidulidae) from China. Zootaxa, 5786 (1), 535–546. https://doi.org/10.11646/zootaxa.5786.1.47

Kilder

Eksterne lenker