Gottfried Benn

Bakgrunn

Gottfried Benn var den nest eldste av åtte barn sønn av den lutherske protestantiske pastor Gustav Benn og hans hustru Caroline Jequier (fra Fleurier i de sveisiske Jurafjellene). Han ble utdannet i Sellin i Neumark og i Frankfurt an der Oder.

Benn studerte teologi ved Universitetet i Marburg og militærmedisin ved Kaiser Wilhelm-akademiet i Berlin. Etter å ha blitt entlediget som militærlege i 1912, vendte Benn seg til patologien, og han dissikerte 200 legemer mellom oktober 1912 og november 1913 i Berlin.^{[trenger referanse]}

Han tjenestegjorde ved et feltsykehus under første verdenskrig. Han var involvert i beleiringen av Antwerpen og var en av de første medisinske offiserene som ble tildelt jernkorset, andre klasse. Han ble under krigen vitne til henrettelsen av den britiske sykepleieren Edith Cavell.

Diktning

Benn var en av 1900-tallets fremste ekspresjonistiske diktere.^{[trenger referanse]} Til yrket var han hudlege, noe som skulle influere hans verk; i diktsamlingene Morgue (1912), Söhne (1914) og Fleisch (1917), og i novellesamlingen Gehirne (1916) gestaltes sykdom, forråtnelse og død.

Han inntok i hele sitt liv en nihilistisk og aristokratisk holdning, noe som gjorde at han ble tiltrukket av det mytisk irrasjonelle i nazismen.^{[trenger referanse]} Han var også utilfreds med Weimarrepublikkens kaotiske politikk, en tid preget av vedvarende økonomisk og politisk ustabilitet. I 1934 begynte han imidlertid å vende seg bort fra nazismen, noe som gjorde at han i 1938 pådro seg publiseringsforbud. Hans senere verker ble preget av kulturpessimisme, noe som kommer til uttrykk i for eksempel Statische Gedichte (1948).^{[trenger referanse]}

Til Benns fremsta inspirasjonskilder regnes Otto Weininger, Else Lasker-Schüler, Friedrich Nietzsche, Oswald Spengler, Julius Evola og Knut Hamsun.^{[trenger referanse]} Hans diktning fikk en stor betydning for den tyske 1900-tallspoesien, og med en rekke essayer, blant annet Probleme der Lyrik (1951) hadde Benn stor innflytelse på den estetiske debatten i Europa.^{[trenger referanse]}

En yngre tysk poet som tidlig erkjente en innflytelse fra Benn var Rolf Dieter Brinkmann.^{[trenger referanse]}

Brev

Et stort antall brev er også offentliggjort, bl.a. brevvekslingen med Friedrich Wilhelm Oelze.

• Ausgewählte Briefe. Mit einem Nachwort von Max Rychner. Wiesbaden 1957
• Briefwechsel mit Paul Hindemith (Briefe Bd.III). Hg. von Ann Clark Fehn, mit einem Essay von Dieter Rexroth. Wiesbaden/München 1978
• Briefe an F.W. Oelze (Briefe Bd. I-II/2; Bd.I: 1932-1945, Bd. II/1: 1945-1949, Bd. II/2: 1950-1956). Hg. von Harald Steinhagen und Jürgen Schröder, mit einem Vorwort von F.W. Oelze und einem Nachwort von Harald Steinhagen. Wiesbaden/München 1979f.
• Briefwechsel mit Max Rychner: 1930-1956. Hg. von Gerhard Schuster. Stuttgart 1986
• Briefe an Tilly Wedekind 1930-1955 (Briefe Bd.IV). Herausgegeben und mit einem Nachwort versehen von Marguerite Valerie Schlüter. Stuttgart 1986
• Briefe an Elinor Büller 1930-1937 (Briefe Bd.V). Herausgegeben und mit einem Nachwort versehen von Marguerite Valerie Schlüter. Stuttgart 1992
• Gottfried Benn / Egmont Seyerlen, Briefwechsel 1914-1956. Herausgegeben und mit einem Nachwort versehen von Gerhard Schuster. Stuttgart 1993
• "Hernach". Gottfried Benns Briefe an Ursula Ziebarth. Göttingen 2001
• Briefe an Astrid Claes 1951-1956 (Briefe Bd. VI). Stuttgart 2002
• Briefwechsel mit dem MERKUR. 1948–1956 (Briefe Bd. VII). Hg. von Holger Hof. Stuttgart 2004
• Gottfried Benn – Thea Sternheim. Briefwechsel und Aufzeichnungen. Mit Briefen und Tagebuchauszügen Mopsa Sternheims, Hg. von Thomas Ehrsam. Göttingen 2004.