Evolusjonær grad

Hypotetisk stamtre: Den grønne representerer en grade, siden den blå gruppen stammer fra den, men ikke er en del av den.

En evolusjonær grad (engelsk: grade, uttales «greid») er en gruppe organismer som karakteriseres av felles morfologiske trekk (utseende) eller felles fysiologisk kompleksitet og ofte en felles levemåte. De trenger med andre ord ikke å være etterkommere av samme felles stamfar.

Det brukes i biologisk systematikk i forbindelse med kladistikk. Begrepet ble laget av den britiske biologen Julian Huxley i kontrast til klade, en strengt fylogenetisk enhet. Selv om begrepet «evolusjonær grad» i prinsippet kan brukes om alle grupper som omfattes av en bestemt type tilpassning, brukes det i biologisk klassifikasjon om grupper som mangler en grein, slik som dinosaurer og man ikke regner med fugler. Formelt kalles en grad for et parafyletisk taxon.

Historie

Uttrykket «grade» ble framsatt av den engelske biologen Julian Huxley i 1957 som en beskrivelse av en gruppe som representerer en grad av anatomisk organisering.

Definisjon

En grade er definert ved at alle medlemmer av gruppen har en felles stamfar og felles bygningstrekk, men ikke alle etterkommere etter den felles stamfaren har det relevante bygnigstrekket og er derfor ikke medlemmer av gruppa. Et eksempel er fisker, som alle stammer fra en felles stamfar og er lette å identifisere fordi de har gjeller og finner. Fiskenes felles stamfar er imidlertid også stamfar til landlevende virveldyr. Disse stammer fra fisker, men mangler fiskenes sentrale bygningtrekk (de har føtter i stedet for finner og tilbakedannede gjeller) og er derved ikke fisk i ordets alminnelige forstand. Dette er et fenomen man møter på «der en gruppe har gitt opphav til en annen gruppe».

Noen kjente eksempler på grader

Moser både ser like ut og har lik grad av fysiologisk organisering, men representerer en evolusjonær grad av planter som mangler ledningsvev.

Referanser

  1. ↑ Huxley J. 1959. Clades and grades. In Cain A.J. (ed) Function and taxonomic importance. Systematics Association, London.
  2. ↑ Willner, W., Hülber, K. & Fischer, M. (2014). «Return of the grades: towards objectivity in evolutionary classification». Preslia (3): 233–243 – via 86.
  3. ↑ Huxley, J. S. (1957). «The three types of evolutionary process». Nature. 180: 454–455. doi:10.1038/180454a0.
  4. ↑ Qiu, Y.L.; Li, L.; Wang, B.; Chen, Z.; Knoop, V.; Groth-malonek, M.; Dombrovska, O.; Lee, J.; Kent, L.; Rest, J.; m.fl. (2006). «The deepest divergences in land plants inferred from phylogenomic evidence». Proceedings of the National Academy of Sciences. 103 (42): 15511–6. Bibcode:2006PNAS..10315511Q. PMC 1622854 Åpent tilgjengelig. PMID 17030812. doi:10.1073/pnas.0603335103.
  5. ↑ e.g. Strother, P.K.; Al-hajri, S.; Traverse, A. (1996). «New evidence for land plants from the lower Middle Ordovician of Saudi Arabia». Geology. 24 (1): 55–58. Bibcode:1996Geo....24...55S. doi:10.1130/0091-7613(1996)024<0055:NEFLPF>2.3.CO;2. Besøkt 6. mai 2008.
  6. ↑ Romer, A.S. & T.S. Parsons. 1977. The Vertebrate Body. 5th ed. Saunders, Philadelphia. (6th ed. 1985)
  7. ↑ Tudge, Colin (2002). The variety of life : a survey and a celebration of all the creatures that have ever lived ([Pbk. utgave] utg.). Oxford: Oxford University Press. ISBN 0198604262. Besøkt 25. juni 2015.
  8. ↑ Huxley, Thomas H. (1870). «Further evidence of the affinity between the dinosaurian reptiles and birds». Quarterly Journal of the Geological Society of London. 26: 12–31. doi:10.1144/GSL.JGS.1870.026.01-02.08.
  9. ↑ Gibbons, J. Whitfield; Gibbons, Whit (1983). Their Blood Runs Cold: Adventures With Reptiles and Amphibians. Alabama: University of Alabama Press. s. 164. ISBN 978-0-8173-0135-4.
  10. ↑ Kimbel, William H.; Villmoare, Brian (13. juni 2016). «From Australopithecus to Homo: the transition that wasn't». Philosophical Transactions of the Royal Society B: Biological Sciences. 371 (1698): 20150248. doi:10.1098/rstb.2015.0248. Besøkt 22. august 2018.