Graham Greene

Graham Greene
FødtHenry Graham Greene
2. okt. 1904Rediger på Wikidata
Berkhamsted (England, Det forente kongerike Storbritannia og Irland)
Død3. apr. 1991Rediger på Wikidata (86 år)
Vevey (Vaud, Sveits)
Corseaux (Vaud, Sveits)
BeskjeftigelseSkribent, romanforfatter, dramatiker, journalist, manusforfatter, selvbiograf, barnebokforfatter, spion, filmkritiker
Utdannet vedBalliol College
Berkhamsted School
Ektefelle(r)Vivien Greene (1927–1991; avslutningsårsak: ektefelles død, bryllupssted: St Mary's Church)
FarCharles Henry Greene
MorMarion Raymond Greene
SøskenHugh Greene
Elisabeth Katherine Greene
[William] Herbert Greene
Alice Marion Greene
Raymond Greene
Barn[Lucy] Caroline Greene
Francis Greene
NasjonalitetStorbritannia
GravlagtCorseaux
SpråkEngelsk
Medlem avRoyal Society of Literature
Utmerkelser
8 oppføringer
James Tait Black Memorial Prize (1948; for verk: The Heart of the Matter)
Hawthornden Prize (1941; for verk: The Power and the Glory)
Premio Edgar Grand Master (1976)
Shakespeare Prize (1968)
Dos Passos Prize (1980; first winner)
Jerusalem-prisen (1981)
Fellow of the Royal Society of Literature
Kommandør av Ordre des Arts et des Lettres (1983)
DebutThe Man Within (1929)
Debuterte1925
Aktive år1925–
Viktige verkA Gun for Sale, The Power and the Glory, The Third Man, The Quiet American
Påvirket avEvelyn Waugh, Ford Madox Ford, François Mauriac, G.K. Chesterton, H. Rider Haggard, Henry James, Joseph Conrad, Karl Stern, Marcel Proust, Miguel de Cervantes, Robert Louis Stevenson
Nettstedhttps://grahamgreenebt.org
IMDbIMDb
Graham Greene på Commons

Henry Graham Greene (1904–1991) var en britisk forfatter, dramatiker og litteraturkritiker. Hans tekster undersøker den ambivalente moralen og politiske sakene i den moderne verden.[trenger referanse] Greene er kjent for sin dyktighet til å kombinere seriøs litterær kritikk med utstrakt popularitet.

Selv om Greene sterkt protesterte mot å bli beskrevet som en katolsk forfatter framfor utelukkende som en forfatter som tilfeldigvis var katolikk, er de katolske religiøse temaene ofte grunnleggende i mye av det han skrev, særlig de fire betydelige katolske romanene: Brighton Rock, The Power and the Glory, The Heart of the Matter og The End of the Affair. Flere verker, slik som The Confidential Agent, The Third Man, The Quiet American, Our Man in Havana og The Human Factor, viser også en begjærlig interesse for livet innenfor internasjonal politikk og spionasje.

Greene led av bipolar lidelse, noe som hadde en grunnleggende effekt på hans forfatterskap og privatliv. I et brev til sin hustru Vivien fortalte han henne at han hadde «en karakter gjennomgående motsatt virkende til ordinært hjemlig liv», og at «ulykkeligvis er denne lidelsen også ens materiale.» William Golding beskrev Greene som «den endelige kronikør av 1900-tallets menneskes bevissthet og angst.» Greene mottok aldri nobelprisen i litteratur, skjønt han var på annenplassen etter Ivo Andrić i 1961.

Liv og virke

Greene ble født i Berkhamsted i Hertfordshire. Han fikk sin grunnskoleutdanning ved Berkhamsted skole, hvor faren var rektor. Deretter studerte han ved Balliol College i Oxford. Hans første utgivelse, en diktsamling, kom i 1925, mens han fortsatt studerte. Etter endt studium begynte han å arbeide som journalist. I 1926 konverterte han til katolisismen, blant annet fordi han var forelsket i Vivien Daryell-Browning, som tidligere hadde konvertert. De giftet seg i 1927.

Som journalist drev han blant annet med filmanmeldelser, inntil han forårsaket nedleggelsen av tidsskriftet han arbeidet for, da han skrev en kommentar om Shirley Temple som førte til erstatningssøksmål.

Hans romaner er skrevet i en realistisk og samtidsrettet stil, og inneholder ofte figurer som strever med lav selvtillit og tvil, og lever under dårlige eller rotløse forhold. Tvilen som kommer frem er ofte av religiøs natur, og speiler Greenes egen katolske tro.

Han var gjennom hele livet opptatt av å kunne reise langt vekk fra England, til det han kalte «ville og avsidesliggende» steder. Han var eventyrsøkende, og etter å ha blitt rekruttert til Secret Intelligence Service av Kim Philby fikk han mulighet til å spionere for Storbritannia i Sierra Leone. Mange av personene han møtte i forskjellige sammenhenger ble modeller for figurer i romanene.

Pater Philip Caraman S.J. var Greenes skriftefar. Gitt det som er offentlig kjent om Greenes personlige liv, kan det ha vært litt av en oppgave. Det var pater Caraman som gradvis oppmuntret Greene til å avslutte sin affære med Catherine Walston, inspirasjonen for karakteren Sarah i romanen The End of the Affair. Greene var så psykologisk fortvilet at han både beskyldte pater Caraman for å blande seg inn i hans saker og tryglet ham om å hjelpe ham med å forstå sitt liv.

Pater Caraman, som ble redaktør av det katolske tidsskriftet The Month, klarte å tilknytte ham som skribent der.

Greene bodde i Vevey i Sveits de siste årene, og ble gravlagt i Corseaux etter sin død i 1991.

I oktober 2004 kom det tredje og siste bind av den offisielle biografien The Life of Graham Greene av Norman Sherry. I biografien kommer det blant annet frem at Greene gjennom hele livet rapporterte til den britiske etterretningstjenesten.

Bibliografi

Lyrikk

Romaner

Selvbiografiske verker

Reisebøker

Skuespill

Noveller

Priser (utvalg)

Referanser

  1. 1 2 Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. 1 2 regionální databáze Knihovny města Olomouce, tritius.kmol.cz, besøkt 25. september 2024[Hentet fra Wikidata]
  3. 1 2 Kunstarkivet, abART person-ID 30107, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. 1 2 Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 23260[Hentet fra Wikidata]
  5. ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ↑ archive.org[Hentet fra Wikidata]
  8. ↑ Kunstarkivet, abART person-ID 30107, Wikidata Q107456632, http://isabart.org
  9. 1 2 3 4 (på en) Library of Congress Authorities, Library of Congress, Library of Congress autoritets-ID n79021903, Wikidata Q13219454, https://authorities.loc.gov/
  10. 1 2 https://tritius.kmol.cz/authority/864884; regionální databáze Knihovny města Olomouce; besøksdato: 26. september 2024.
  11. 1 2 3 4 Deutsche Nationalbibliothek; Staatsbibliothek zu Berlin; Bayerische Staatsbibliothek; Østerrikes nasjonalbibliotek (på de), Gemeinsame Normdatei, GND-ID 11854179X, Wikidata Q36578, https://gnd.network/
  12. 1 2 Colin Matthew; David Cannadine, redaktører. (2004) (på en), Oxford Dictionary of National Biography, Oxford: Oxford University Press, Oxford Biography Index Number 40460, Wikidata Q17565097, https://www.oxforddnb.com/
  13. ↑ (på en) Internet Broadway Database, LCCN 2002563812, Internet Broadway Database venue ID 1065, Wikidata Q31964, https://www.ibdb.com
  14. ↑ http://www.huffingtonpost.com/john-farr/the-best-city-movies-by-f_b_156842.html.
  15. 1 2 3 4 Oxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 40460[Hentet fra Wikidata]
  16. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  17. ↑ web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  18. ↑ Bibliothèque nationale de France (på fr), Autorités BnF, BNF-ID 11905807p, Wikidata Q19938912, https://data.bnf.fr/
  19. ↑ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 7034979, Wikidata Q16744133
  20. ↑ edgarawards.com[Hentet fra Wikidata]
  21. 1 2 3 Who's Who, Who's Who UK-ID U172812[Hentet fra Wikidata]
  22. ↑ www.siv.archives-nationales.culture.gouv.fr[Hentet fra Wikidata]
  23. ↑ Dangerous Edge: A Life of Graham Greene, 2012, biografisk dokumentarfilm regissert av Thomas P. O'Connor. Med Bernard Diederich, Graham Greene, Richard Greene, Vivien Greene.
  24. ↑ McGowin, Kevin: Graham Greene, The Major Novels: A Centenary Arkivert 27. januar 2014 hos Wayback Machine., Eclectica Magazine
  25. ↑ Extract from Graham Greene: A Life in Letters edited by Richard Greene Arkivert 17. mai 2011 hos Wayback Machine., The Times, 13. september 2007.
  26. ↑ «Graham Greene: A Life In Letters – Book Reviews – Books – Entertainment». Sydney Morning Herald. 30. november 2007.
  27. ↑ Encyclopedia of British Writers, 1800 to the Present, bind 1, s. 218; George Stade (red.)
  28. ↑ Flood, Alison (5. januar 2012): «JRR Tolkien's Nobel prize chances dashed by 'poor prose'». The Guardian.
  29. ↑ George Russo, reviewing June Rockett, A Gentle Jesuit: Philip Caraman SJ (Gracewing, 2004), in AD2000 18:4 (2005), p. 18. Available online Arkivert 2007-12-27 hos Wayback Machine. Lest 4. januar 2007.

Litteratur

Eksterne lenker