Grastau eller gresstau var navnet på det billigste tauverket til bruk i båtliv og fiske for en del år siden.
Tauet var slått av fibre av jute, kokos eller andre vegetabilske fibre. Disse fibrene var i seg selv ganske stive, men flettingen gjorde at tauet ble rimelig føyelig ved bunting eller kveiling. Det råtnet lite i vann og forble like mykt også i våt tilstand. Ulempen var lav bruddstyrke på grunn av at fibrene var relativt korte og sprø.
Grastau ble brukt til iletau og mellom teine, åleruse og fle (flytemarkør).
Tauet var kjent som storoppsamler av «slye» (tråder fra brennmaneter), men beholdt sin popularitet på sine bruksområder på grunn av prisen.