Liv og virke
Bakgrunn
Gregorio, som stammet fra den viktige venetianske patrisierfamilien Barbarigo, var eldste sønn til den senere senator Gian Francesco Barbarigo og hansa hustru Lugrezia Lion. Etter at moren døde av pesten i 1631, ble Gregorio, søsteren hans og to brødre oppdratt av deres tante Franchesina Lippomani.
Han studerte filosofi, jus, matematikk, gresk og historie ved Universitetet i Padova.
I 1643 fulgte han som sekretær den venetianske ambassadør Aloise Contarini til Münster for forhandlingene for å forberede freden i Westfalen som ble undertegnet den 24. oktober 1648. Der ble han kjent med erkebiskop Fabio Chigi (den fremtidige pave Alexander VII) - nuntius til Köln og deltaker i forhandlingene. Deretter dro han til Holland og Flandern og deretter til Paris. I juli 1648 vendte han tilbake til Venezia og fortsatte studiene i Padova.
Han ble presteviet den 21. desember 1655 av patriarken av Venezia, Gianfrancesco Morosini.
Biskop av Bergamo
Gregorio Barbarigo ble bispeviet den 29. juli 1657 av kardinal Marcantonio Bragadin. Han var biskop av Bergamo fra 1657 til 1664. Han begynte sin tjeneste som biskop av Bergamo, som var alt annet enn selvinnlysende på den tiden, med å reise gjennom landsbyene for å besøke prestegjeldene.
Kardinal
Pave Alexander VII opphøyde biskop Barbarico til kardinal den 5. april 1660, og han ble innsatt som kardinalprest i San Tommaso in Parione i juni 1660.
Den 9. juni 1665 ble han gitt et kanonikat i katedralkapittelet i Padova uten krav om redidensplikt, og i 1656 organiserte han - etter anmodning fra paven - hjelpen til romerne i Trastevere-området som var blitt rammet av pesten. Han hadde tilsyn med omsorgen for mødrene og deres barn og begravelsene til de avdøde i dette arbeidet. Han pleiet de syke, begravet til døde og trøstet de som var redde og de sørgende.]
Han var en en ledende papabile i begge de pavelige konklavene i 1689 og 1691, ettersom han hadde utmerket seg for sin diplomatiske og skolastiske tjeneste. Han ble kjent som en høyt skolert og vis mann for sin utmerkede lundervisning og som en dyktig pastor for sin nøye oppmerksomhet på pastorale initiativer og hyppige menighetsbesøk.
Biskop av Padova
Fra 1664 til 1697 var han biskop av Padova.
Selv i løpet av sin levetid ble han æret av folk for sin dype fromhet.
Gregorio Barbarigo døde 18. juni 1697 i Padova. Hans nevø, den senere kardinal Giovanni Francesco Barbarigo, ble ordinert til biskop året etter.
