Biografi
Grete Hermann studerte matematikk, fysikk og filosofi ved universitetene i Freiburg og Göttingen. Hun tok doktorgrad hos Emmy Noether i 1925 og jobba etterpå som assistent for filosofen Leonard Nelson. Etter mange diskusjoner med bl.a. Carl Friedrich von Weizsäcker, Werner Heisenberg og Niels Bohr publiserte hun «en av de første og beste filosofiske analysene av den nye kvantemekanikken.» Her påviste hun bl.a. en feil i John von Neumanns bevis på umuligheten av «skjulte variabler», men artikkelen ble ikke lagt merke før på 1970-tallet.
Parallelt med sin forskning var Hermann aktiv i Internationaler Sozialistischer Kampfbund («Internasjonal sosialistisk kampforbund»), som fra 1926 jobba for å forhindre og fra 1933 for å bekjempe nasjonalsosialistenes styre. 1936 måtte hun flykte til Danmark og flytta året etter videre til Storbritannia, der hun fortsatte sin politiske aktivisme. 1938 inngikk hun et pro forma-ekteskap for å bli britisk statsborger. Hun het heretter Grete Henry eller Henry-Hermann, selv om hun skilte seg i 1946.
1946 flytta hun tilbake til Tyskland, ble medlem av SPD og var bl.a. aktiv i utforminga av Godesberg-programmet. Hun var spesielt engasjert i utdanningspolitikk og innehadde ledende posisjoner i fagforeninga for utdanning og vitenskap.
I Bremen organiserte hun oppbygginga av Den pedagogiske høyskole (nå del av Universität Bremen), der hun ble professor i filosofi og fysikk. Hun leda høyskolen fra 1947 til 1950, og var nestleder fra 1950 til 1966.
