| Grossicis | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Grossicis Antunes-Carvalho, Sandoval-Gómez & Lopes-Andrade, 2012 | |||
| Populærnavn | |||
| kjukeborere | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Overfamilie | Tenebrionoidea | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 2 | ||
| Habitat | terrestrisk, lever i kjuker | ||
| Utbredelse | neotropisk | ||
| Inndelt i | |||
Grossicis er en slekt av små biller som lever i kjuker (Polyporaceae) som vokser på død ved.
Små (1,0-1,6 millimeter), avlangt-ovale, fint og spredt punkterte og fint hårete, blankt brunsvarte kjukeborere. Antennene og beina er brungule. Antennene er ti-leddete og har en avlang, tre-leddet klubbe.
Kjukeborerne er knyttet til kjuker eller poresopper (Polyporaceae), mens noen få arter lever kun på barksopp (Corticiaceae). Både larvene og de voksne billene gnager ganger i fruktlegemene til soppen. Ofte angriper kjukeborerne kjuker som er levende, og starter angrepet i de eldre delene (flerårige kjuker) eller borer seg rett inn i fruktlegemet (ett-årige kjuker). De ulike artene kan foretrekke ulike arter av kjuker i ulike nedbrytingsstadier. Livssyklusen er ganske kort, hele utviklingen er gjerne unnagjort på 8-10 uker. Noen arter (ikke de norske) er parthenogenetiske, det vil si at det bare finnes hunner og den nye generasjonen utvikler seg fra ubefruktede egg. Kjukeborerne har mange naturlige fiender, blant annet kortvinger, maurbiller, hettebiller, snylteveps og gallmygg.
Slekten er utbredt i den neotropiske økosonen (Brasil).