Grotteklosteret (Petsjerskaja Lavra) er et historisk kloster i Ukrainas hovedstad Kyiv. Det ble grunnlagt i 1015, og er et historisk senter for ortodoks kristendom i Øst-Europa. Klosteret har stått på UNESCOs verdensarvliste siden 1990.
Grotteklosteret omfatter mange typer severdigheter. Blant de mest kjente er de underjordiske grottene, klokketårnet og festningsmurene. Komplekset har flere kirker og katedraler, og huser også et teologisk seminar.
Petsjerska Lavras etymologi og andre navn
Den rekonstruerte Uspenskyjkatedralen (Maria innsovnelse), 2021.
Ordet petsjera betyr grotte. Ordet lavra benyttes for å beskrive de mest høytrangerte klostrene for østlige ortodokse munker. Anleggets navn blir også oversatt til Kyivs grottekloster eller Grottenes kloster i Kyiv (на печерах).
Grunnleggelse og tidlig historie
Ifølge Nestorskrøniken hjemvendte den hellige Antonius, en østortodoks munk fra Esphigmenonklosteret på Athos, og slo seg ned i Kiev som en misjonær av klostertradisjoner til Kievs ruser. Han valgte en grotte i Berestovberget med utsikt over Dnjepr, og hans tilhengere vokste i antall. Prins Iziaslav I av Kiev overlot hele berget til antonittmunkene som grunnla et kloster tegnet av arkitekter fra Konstantinopel.
Kiev Petsjersk Lavra har blant sine religiøse byggverk mange arkitektoniske monumenter, med alt fra klokketårn og katedraler til underjordiske grottesystem og sterke befestningsmurer i stein. Her er Lavras store klokketårn, en del av Kievs bysiluett, og Marie innsovnelses katedral, ødelagt under Andre verdenskrig, men senere helt rekonstruert. De øvrige kirker er Refektoriekirken, Allehelgenskirken, Frelserens kirke i Berestove, Opphøyelsen av Det hellige kors' kirke, Trefoldighetskirken, Jomfruens fødselskirke, Den hellige Annas unnfangelses kirke, og Den livgivende kildes kirke.
Lavra har også mange andre bygninger, deriblant Sankt Nikolais kloster, Kievs teologiske akademi og seminar, og Debosquettemuren.
Lavras store klokketårn
Lavras store klokketårn er en av de mest synlige bygninger i Kyivs bysiluett og tilhører Lavras hovedattraksjoner. Det var det største frittstående klokketårnet på den tid det ble oppført 1731-1745, og ble tegnet av arkitekten Johann Gottfried Schädel. Det er i klassisk stil og kronet med forgylt kuppel. Dets totale høyde er 96,5 meter.
Treenighetens portkirke
Treenighetens portkirke ligger på toppen av De hellige porter, som utgjør inngangen til klostwret. Ifølge en legende ble kirken grunnlagt av Chernihiv-prinsen Svjatoslav. Den ble bygd over restene av en tidligere steinkirke.
Frelserens kirke i Berestove
Sideblikk på Frelserens kirke i Berestove sett med dens kampanile, tegnet av arkitekten Andrej Melenskij i klassisk stil.
Frelserens kirke i Berestove ligger nord for Kyiv Petsjersk Lavra. Den ble oppført i landsbyen Berestove omkring år 1000 under prins Vladimir II Monomakhs styre. Den fungete senere som Monomakhdynastiets mausoleum, også med Jurij Dolgorukij, Moskvas grunnlegger. Selv om kirken ligger utenfor Lavras festningsverker regnes den som del av komplekset.
Grotter
De uforgjengelige relikvier etter den hellige Ilja Muromets i Petjerskaklosteret
Petjerskaklosterets grotter er et innfløkt system av trange underjordiske korridorer (omkring 1-1½ meter brede og 2-2½ meter høye), sammen med flere bostedskvarterer og underjordiske kapeller. I år 1051 hadde den hellige prest Antonius av Kyiv bosatt seg i en gammel grotte i en av høydedragene som omgir Petjerskaklosteret. Etterhvert vokste grotteanlegget, med en rekke utvidelser og korridorer, og en kirke, og det som i dag er kjent som de bortre grottene, I 1057, flyttet Antonius til en grotte nær Øvre Lavra, i dag kalt de nærliggende grottene.
Utenlandske reisende på 1500- og 1600-tallet hevdet at katakombene i Petjerskaklosteret strekte seg flere hundre kilometer, og nådde så langt bort som Moskva og Velikij Novgorod, og med den slags historier - og mer vederheftige - spredte de kjennskapen om Petjerskaklosteret ut i verden.
Petjerskaklosteret er i seg selv også et av de største museene i Kyiv. Hovedutstillingen har artefakter fra 1500- til tidlig 1900-tall, med portretter, kalker, krusifikser, tekstiler og broderier; her er også deler av Lavras gamle trykkeri og dets ikonmalerverksted.. Fra museet går omvisningene rundt i grottene som har mumifierte levninger av ortodokse helgener eller deres relikvier.
Den 24. januar 2026 ødela et russisk droneagrep vinduer og skadet to bygninger i klosteret, hvilket var første krigsrelaterte skade siden 2. verdenskrig
Den 14. juni 2026 førte et nytt russisk droneangrep til omfattende skader i klosteret, som del av et målrettet angrep som også skadet andre kulturelle minnesmerker i Kyiv. Skadene, trolig fra Geran-2-droner (den russiske versjonen av iranske Shahed-doner) inkluderte ødeleggelse av en stor del av Dormition-katedralen. Den 15. juni hadde restene av to droner av Shahed-typen blitt funnet, hvilket indikerte at minst to droner ble brukt i angrepet mot Grotteklosteret klokken 04:55 lokal tid.
Reaksjoner
Russland benektet å stå bak angrepene og skyldte på en amerikanskprodusert Patriot luftvernrakett. Den russiske talsmannen la ikke frem noe bevis for påstandene, og kom ikke med noen forklaring på hvorfor vrakrester fra russiskproduserte Geran-2-droner ble funnet på stedet.
Ukrainas statsminister Yulia Svyrydenko publiserte et foto av det brennende klosteret og kommenterte «Et brutalt angrep mot vårt folk og vår arv. Dette er det sanne ansiktet til Russlands ortodokse verdier. Vi ber om bønner for å redde Skrinet fra ødeleggelse. Nok en russisk forbrytelse mot menneskeheten, mot historien, mot kristendommen.» Ukrainas president Volodymyr Zelensky kalte angrepet «en av Russlands hittil verste forbrytelser mot kristen kultur», og la til «Det er viktig at verden ikke forblir taus etter denne nyeste barbariske handlingen».
Angrepet mot Grotteklosteret ble fordømt av europeiske ledere. Ursula von der Leyen, lederen for Europakommisjonen, kalte angrepet «meningsløs vold», og la til at «Russland har igjen vist at de bare er interesert i vold og ødeleggelse» Frankrikes president Emmanuel Macron uttalte at «ingenting rettferdiggjør dette angrepet mot vår universelle arv», mens Frankrikes Europeiske og Utenriksminister Jean-Noël Barrot la til «Det er som om Notre Notre-Dame eller Klosterkirken Saint-Denis hadde blitt bombet i Frankrike." EUs høyrepresentant for utenriks- og sikkerhetspolitikk Kaja Kallas fremholdt at angrepene mot klosteret, på linje med andre angrep mot ukraiske sivile, er krigsforbrytelser, og annonserte samtidig nye sanksjoner mot Russland. Den rumensk-ortodokse kirke uttrykte «dyp bekymring og sorg» over angrepet som «representerer et tap for hele kristendommen og for menneskehetens universelle arv».
Kateryna Schotkina: «Kiev Pechersk Lavra: Take away and Divide», i Zerkalo Nedeli, 11.-17. november 2006. Tilgjengelig på russisk og ukrainsk[død lenke].
UNESCOs verdensarv 
Ukraina
