| Guineosalpingus | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Guineosalpingus Legalov, 2025 | |||
| Populærnavn | |||
| nebbiller | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Overfamilie | Tenebrionoidea | ||
| Familie | Nebbiller | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 1 | ||
| Habitat | terrestrisk, ofte under barken på døde trær | ||
| Utbredelse | Ny-Guinea | ||
| Inndelt i | |||
Guineosalpingus er en slekt av nebbiller. Nebbillene er skogsinsekter, de fleste av artene lever i morken ved eller under bark, der de er rovdyr som blant annet jakter på barkbiller.
En liten (3 millimeter), avlang og nokså flat, fint hårete, blank, brunlig nebbille. Hodet har en smal, lang snute, fasettøynene rundet utstående, antennene er brune, 11-leddete, gradvis utvidet mot spissen uten en tydelig avsatt klubbe. Pronotum er timeglassformet, noe lengre enn bredt, grovt punktert. Dekkvingene er nesten jevnbrede, fint hårete, med fine punktrader.
Nebbillene kan finnes under steiner, blant rusk og rask på bakken, eller på blomster, men de fleste artene er knyttet til død ved. De lever i morken ved eller under barken på døde trær. Både larvene og de voksne billene er rovdyr. De lever særlig av barkbiller. De er derfor å regne som nyttedyr i skogbruket, selv om de sjelden er så tallrike at de utgjør noen stor trussel mot barkbillebestandene.
Arten finnes på Ny-Guinea.