| Gulmjelt | |||
|---|---|---|---|
 Gulmjelt
| |||
| Nomenklatur | |||
| Astragalus frigidus | |||
| Populærnavn | |||
| Gulmjelt | |||
| Hører til | |||
| mjeltslekten, erteblomstfamilien, Fabales | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk | ||
| Utbredelse: | Eurasia. | ||
Gulmjelt (latin: Astragalus frigidus) er en plante i mjeltslekten, som tilhører erteblomstfamilien (Fabaceae). Den er 10-40 cm høy, og med oppreist, ugreinet og kraftig stengel. Planten mangler klengetråder. De gule blomstene blomstrer i juli-august, og planten er ganske sjelden i Norge.
Gulmjelt har en grov og opprett, ugreinet stengel med bladstilker hvor det sitter 3-7 par mellomgrønne, eggerunde blader. De er bredere enn på de fleste mjelt- og vikkearter. Ørebladene (der stilken deles) er butte og brede.
Klasen av skittengule eller mellomgule blomster har 5-20 kroner, og begerbladene har noen smale, korte tenner eller hår og rødlig skjær ytterst. Kronbladene er 12-15 mm lange, gule og skittengule eller hvit-gule innerst mot begerbladet.
Belgen er litt hengende, og har 1 frørom.
Gulmjelt og lakrismjelt er svært like, begge har brede og eggrunde, mellomgrønne blader og gule blomsterklaser. Forskjellen er derimot at lakrismjelt har lange, krypende sikksakk-stengler, og at belgene til lakrismjelt er større, oppadpekende, og har to frørom i stedet for bare ett. Gulmjelt er dessuten aldri greinete, slik lakrismjelt oftest er.
