Gus Kahn

Gus Kahn
FødtGustav Gerson Kahn
6. nov. 1886Rediger på Wikidata
Koblenz
Død8. okt. 1941Rediger på Wikidata (54 år)
Beverly Hills
BeskjeftigelseKomponist, låtskriver, sangtekstforfatter, filmmusikkomponist, librettist Rediger på Wikidata
Ektefelle(r)Grace Leboy (1916–)
BarnDonald Kahn
Irene Kahn Atkins
NasjonalitetUSA
GravlagtForest Lawn Memorial Park
UtmerkelserAcademy Award for Best Score, Adaptation or Treatment (1935; for verk: One Night of Love, sammen med: Louis Silvers, Victor Schertzinger, tema for: 7th Academy Awards)

Gustav Gerson Kahn (født 6. november 1886, død 8. oktober 1941) var en amerikansk lyriker og tekstforfatter.

Biografi

Kahn ble født i Koblenz, Tyskland i 1886. Familien emigrerrte til USA og flyttet til Chicago i 1890. Etter eksamen fra high school arbeidet han som kontorist i et postordrefirma før han slo igjennom i en av de mest vellykkede og profilerte karrierer gjennom i plateselskapet Tin Pan Alley. Kahn giftet seg i 1916 med Grace LeBoy og fikk to barn, Donald og Irene.

I sine første år skrev Kahn spesielt materiale for vaudeville. I 1913 begynte han et produktivt samarbeide med vel etablerte komponist Egbert Van Alstyne. Sammen med ham skapte han flere av tidens notable hits, inklusive "Memories" og sammen med (Tony Jackson: "Pretty Baby." Senere begynte han å skrve tekstercfor komponisten og orkesterlederen Isham Jones. Dette samarbeidet førte til et av Kahns best kjente arbeider: "I'll See You in My Dreams," som ble tittelen på filmen basert på hans liv. I filmen spilte Danny Thomas som Kahn og Doris Day hans kone Grace LeBoy Kahn.

Gjennom 1920-tallet fortsatte Kahn å bidra til Broadway melodier, slike som Holka Polka (1925), Kitty's Kisses (1926), Artists og Models (1927), Whoopee! (1928), og Show Girl (1929). Han fortsatte å skrive for flere filmer, vesentlig for MGM.

I 1933 hadde Kahn blitt heltids forfatter av sanger for fil, bidro i slike filmer som Flying Down to Rio, Thanks a Million, Kid Millions, A Day at the Races, Everybody Sing, One Night of Love, Three Smart Girls, Let's Sing Again, San Francisco, Naughty Marietta, og Ziegfeld Girl. Han samarbeidet også med Ira Gershwin og med noen av tidens beste komponister: Grace LeBoy Kahn (hans kone), Richard A. Whiting, Buddy DeSylva, Al Jolson, Raymond Egan. Ted Fio Rito, Ernie Erdman, Neil Moret, Vincent Youmans, George Gershwin, Harry Akst, Harry M. Woods, Edward Eliscu, Victor Schertzinger, Arthur Johnston, Bronisław Kaper, Jerome Kern, Walter Jurmann, Sigmund Romberg og Harry Warren though his primary collaborator was Walter Donaldson.

Han hadde et livslangt vennskap med Walter Donaldson. Deres første felles arbeide var sangen My Buddy i 1922. De fortsatte å komponere over hundre sanger sammen.

Kahn døde i Beverly Hills. California, den 8. oktober 1941 og ble gravlagt ved Forest Lawn Memorial Park Cemetery i Glendale, California.

His catalog contained some of the greatest collections of songs from the first half of the 20th century, and it is for this reason that he was inducted into the Songwriters Hall of Fame in 1970, nearly 30 years after his death. He was survived by his son, songwriter and musician Donald Kahn, who died at the age of 89 on April 11, 2008, in Beverly Hills, California.

Gus Kahn's most famous songs include: "My Buddy" (1922) with music by Walter Donaldson, "It Had To Be You" (1924) with music by Isham Jones, "Side by Side" (1927) with music by Harry M. Woods, and "Makin' Whoopee" (1928) with music by Walter Donaldson. Kahn was also the lyricist for the Ted Healy/Three Stooges short film Beer and Pretzels (1933), with music by Al Goodhart.

Minner

Det meste av Kahns etterlatte papirer er oppbevart ved Michael Feinstein Great American Songbook Foundation. Et utvalg av hans papirer finnes også her: .

Utvalgte sanger