Aksen til det gule gyroskophjulet peker alltid i samme retning.
Gyroskop er en enkel innretning som brukes til å måle eller opprettholde orientering og vinkelhastighet. Det er et spinnende hjul eller en skive der rotasjonsaksen (spinnaksen) er fri til å anta en hvilken som helst orientering av seg selv. Ved rotasjon påvirkes orienteringen til denne aksen ikke av vipping eller rotasjon av festet, på grunn av bevaring av vinkelmomentum.
Gyroskoper brukes blant annet i systemer som benytter treghetsnavigasjon, som i Hubble-teleskopet, eller i stålskroget til en nedsenket ubåt. På grunn av sin presisjon brukes gyroskoper også kartleggingsgyro som består av et gyrokompass montert på en teodolitt. Det brukes til å bestemme retningen til den faktiske sanne nord og for å opprettholde retning i tunnelgruvedrift. Gyroskoper kan også brukes til å konstruere gyrokompasser, som utfyller eller erstatter magnetiske kompasser (i skip, fly og romfartøy, kjøretøy generelt), for å bidra til stabilitet (sykler, motorsykler og skip; kjent som gyrostabilisering) eller brukes som en del av et treghetsstyringssystem. Gyroskopet er også et leketøy der rotasjonen tilføres ved å trekke ut en på akslingen oppviklet snor, med stor kraft.
Et gyroskop kan brukes til å holde fast et legeme i en bestemt orientering.
Gyroskopet demonstrerer prinsippet om bevaring av bevegelsesmengde (inerti) innenfor fysikken. Den består av et balansert, masserikt og rundt hjul som er festet på en aksling som igjen er festet med to dreielagre i en ytre ramme. Når hjulet roterer hurtig har det blitt tilført relativt mye energi. Med systemet (altså rammen med lagrene) holdt i ro oppstår bare svært svake krefter mellom rammen og dens fester (bordplate, et fingerpar etc). Disse små kreftene stammer hovedsakelig fra lagerfriksjon, luftmotstand mot rotasjonen, samt jordrotasjonen. Hvis akslingens vinkel i rommet forandres med makt vil imidlertid rotasjonsenergien utløse krefter av en helt annen størrelsesorden enn nettopp nevnt. Kreftene motsetter seg imidlertid denne vinkelforandringen på en ikke helt intuitiv måte: Kraften oppstår i rett vinkel til romvinkelens endring. Kraftens styrke er proporsjonal til størrelsen til vinkelendringen og rotasjonshastigheten.
Ved presesjonsbevegelse som på illustrasjonen bidrar den kontinuerlige vinkelendringen av aksen til den kraften som holder systemet skrått, men likevel balansert mot tyngdekraften. Det er ikke lett å forstå alle krefter som er i spill her, men de utgår fra inertiens lover; hele systemets energi er konstant (bortsett fra friksjonens virkning over lang tid).
I flere skytevåpen er et heliksformet spor frest inn i løpet. Dette tvinger prosjektilet til å rotere hurtig om sin egen akse inni løpet og på sin ferd etterpå. De gyroskopiske kreftene holder prosjektilets retning langt mere stabil i banen enn uten rotasjonen. Betegnelsen rifle stammer fra helikssporet i løpet.
Ved Norsk Teknisk Museum og flere vitensentere, som Vitensenteret i Trondheim og VilVite i Bergen, blir gyroeffekten illustrert med et hjul som har håndtak montert på lagrene. Den som holder i håndtakene når hjulet dreier vil kjenne at det er tungt å endre akseretningen. Reaksjonskraften fra en slik retningsendring vil som nevnt ikke skje mot endringsretingen, men 90 grader på den. Et løst, dreiende sykkelhjul holdt fast i akslingen med hendene vil oppvise tilsvarende krefter ved retningsendring. Likevel er gyroskopkreftene ikke del av en sykkels kjørestabilitet.
Gyrokompass
Et gyrokompass er i prinsippet ikke forskjellig fra et vanlig gyroskop. Likevel er det tilføyd raffinerte tekniske løsninger for optimalisering for formålet: Lagrene har svært liten friksjon og rotoren med indre opphengning/lagre er plassert i vacuum. Rotoren er drevet av en elektrisk motor for kontinuerlig rotasjon og omdreiningstallet er meget høyt for å oppnå solide krefter ved retningsendring. Gyroskopet er så opphengt i ytre lagre og bøyler slik at rotoren fritt kan peke i alle himmelsretninger. Disse ytre lagrene er gitt noe viskøs friksjon som forbruker litt energi ved orienteringsendringer.
Når gyrokompasset er kommet i gang tar det ikke så lang tid før rotasjonsaksen stiller seg nøyaktig i nord-syd-retning. Det er den eneste retningen som ikke fører til vinkelendringer i løpet av døgnet. Andre retninger vil medføre vinkelendringer på grunn av jordrotasjonen og de kreftene som da oppstår virker til å flytte rotorens pekeretning i retning av jordens nord-syd-akse. Den viskøse friksjonen mot orienteringsendringer korter ned innstillingstiden.
Slik er gyrokompasset ikke beheftet med misvisning, i motsetning til det magnetiske kompasset.
Fotnoter
↑fra gammelgresk γῦρος, gŷros, «rund» og σκοπέω, skopéō, «å se»
↑Wagner, Jörg F.; Trierenberg, Andor (2014): «The Machine of Bohnenberger», The History of Theoretical, Material and Computational Mechanics – Mathematics Meets Mechanics and Engineering, Lecture Notes in Applied Mathematics and Mechanics, Berlin, Heidelberg: Springer, doi:10.1007/978-3-642-39905-3_6, ISBN 978-3-642-39905-3; s. 81–100.
