| East Lothian | |||
|---|---|---|---|
| Land | |||
| Hovedstad | Haddington | ||
| Areal | 679,18 kvadratkilometer | ||
| Befolkning | 107 090 (2019) | ||
| Bef.tetthet | 157,68 innb./kvadratkilometer | ||
| Nettside | www | ||
![]() East Lothian 55°55′00″N 2°45′00″V | |||
East Lothian (skotsk-gælisk: Lodainn an Ear; skotsk: Aest Lowden), også kalt Haddingtonshire er en region i Skottland, og et stattholderskap. Det grenser mot City of Edinburgh, Scottish Borders og Midlothian. Administrasjonssenteret er Haddington, og den største byen er Musselburgh. East Lothian er offisielt den mest solfylte delen av Skottland.
Det tradisjonelle grevskapet grenser mot Midlothian og Berwickshire.
Haddingtonshire har gammel opprinnelse og er navngitt i et charter fra 1139 som Hadintunschira og i en annen av 1141 som Hadintunshire. Tre av grevskapsbyene ble utpekt som kongelige burgher: Haddington, Dunbar og North Berwick.
Som med resten av Lothian, utgjorde det en del av det angelsaksiske riket Bernicia og senere kongeriket Northumbria. Folkelig legende antyder at det var i en kamp mellom pikterne og anglere ved landsbyen Athelstaneford i østlige Lothian-i 823 og hvor Skottlands flagg ble unnfanget. Fra 900-talletble Lothian overført fra kongeriket England til herredømmet til kongene i Skottland. Det var et kryssningspunkt i flere slag mellom England og Skottland og senere stedet for en betydelig jakobittisk seier mot de britiske regjeringsstyrker i slaget ved Prestonpans den 21. september 1745. På 1800-tallet er fylket nevnt i Gazetteer for Scotland som hovedsakelig landbruk og husdyrhold, med jordbruk, fiske og kullgruvedrift som utgjør betydelige deler av den lokale økonomien.