Opprinnelse
Selskapet Hafslund tar navnet sitt fra Hafslund hovedgård, som omfattet sagbruk, trelasteksport og rundt 340 000 dekar skog i Østfold og Østerdalen. Ved slutten av 1800-tallet var de største eierne arvingene etter industrimagnaten Benjamin Wegner: søstrene Henriette Pauss og Sophie Nørregaard, og deres bror, høyesterettsadvokat George Wegner. På vegne av eierne forsøkte George Wegner allerede i 1879 uten hell å selge Hafslund, men døde tragisk i 1881. I 1893 besluttet de gjenværende eierne å selge eiendommen til det engelske firmaet Kellner-Partington Paper Pulp Co. Ltd., som noen år tidligere hadde kjøpt Borregaard. Regjeringen avslo å godkjenne salget året etter fordi Kellner Partington Paper Pulp Co. da ville få en for dominerende stilling i norsk industri gjennom å eie hele Sarpsfossen med store eiendommer på begge sider. Det ble dannet et norsk konsortium som trådte inn i det engelske firmaets sted i budet og overtok Hafslund. Dette konsortiet ble starten på energiselskapet Hafslund.
Hafslund Aktieselskab ble konstituert 18. mars 1898 for å oppføre Hafslund kraftstasjon på Hafslund ved Sarpsfossen og en karbidfabrikk som skulle utnytte strømproduksjonen. Byggingen startet allerede i 1896, og kraftstasjonen sto ferdig i 1899 med en installert effekt på 5200 kW. I 1907 hadde behovet for kraft økt utover det kraftstasjonen på Hafslund kunne dekke, selv etter flere utbygginger, og en overføringslinje til Kykkelsrud kraftverk for å leie kraft derfra. Dette markerte starten på Hafslunds ekspansjon. I 1910 ble så Kykkelsrudsaksjene overdratt til Hafslund, og i 1912 ble også Vamma Fossekompagni overtatt. Hafslund ble bygget opp med kapital fra tyske Schuckert & Co., men i 1916 ble aksjene hjemkjøpt. Foruten kraftproduksjon hadde selskapet fra starten av og fram til 1980-tallet virksomhet innenfor metallurgi, og etter å ha kjøpt Nyegaard & Co i 1986 hadde man også virksomhet innen farmasi (Hafslund Nycomed, 1986-1996). Hafslund ASA eide også noe regionalnett og distribusjonsnett.
Hafslund ASA ekspanderte på begynnelsen av 2000-tallet innenfor nettvirksomhet, fjernvarme, entreprenørtjenester, strømsalg, televirksomhet og sikkerhetstjenester. Entreprenørvirksomheten ble senere en del av det børsnoterte selskapet Infratek ASA, mens også sikkerhetsvirksomheten og televirksomheten ble solgt ut av selskapet. Hafslund-konsernet har vært igjennom mange restruktureringer.
2017: Hafslund ASA blir tatt av børs og restruktureres
Hafslund AS ble restrukturert i 2017. Oslo kommune overtok nettvirksomheten og vannkraften, mens Fortum tok over strømsalget. Hafslund Varme ble slått sammen med Klemetsrudanlegget og fikk navnet Fortum Oslo Varme, eid 50/50 av Oslo kommune og Fortum.
2018: Hafslund og E-CO Energi slås sammen og blir til Hafslund Eco
20. juni 2018 vedtok Oslo bystyre å samle Hafslund AS og E-CO Energi AS under et nytt heleiet morselskap. Hafslund Eco AS ble etablert 4. juli 2018 og samlet vannkraftproduksjon fra Glomma (fra Hafslund AS) og Aurland, Hallingdal og Valdres (fra E-CO Energi AS) i et større vannkraftkonsern.
2019: Vannkraft samles i Hafslund Eco og nettvirksomhet i Eidsiva Energi
I 2019 samlet Eidsiva Energi og Hafslund Eco sin vannkraftvirksomhet i Haslund Eco Vannkraft og nettvirksomheten i Elvia under Eidsiva Energi. Hafslund Eco ble 50 % eier av aksjene i Eidsiva Energi og Innlandet Energi Holding ble eier av de resterende aksjene. Innlandet Energi Holding ble også minoritetseier i Hafslund Eco Vannkraft.
2022: Fortum Oslo Varme blir kjøpt opp
I mai 2022 kjøpte Hafslund Eco (nå Hafslund), Infranode og HiTecVision opp fjernvarmeselskapet Fortum Oslo Varme. Hafslund Eco fikk 60 % eierskap til selskapet som ble omdøpt til Hafslund Oslo Celsio (I 2024 endret selskapet navn til Hafslund Celsio. ) . Oppkjøpet fikk oppmerksomhet på grunn av planene om karbonfangst ved avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud..
