Haiku

Haiku er en tradisjonell japansk poesiform. Et haikudikt består av 17 mora, en fonetisk betegnelse som vagt tilsvarer stavelser. Første linje har 5 mora, andre linje har 7 mora, og tredje linje har 5 mora.

Tradisjonelle haiku er ofte knyttet til naturen, og skal inneholde et kigo, som er det ordet i haiku som setter diktet inn i en spesiell årstid. Et haikudikt skal foregå i nåtid, og det skrives ikke på rim. Japanske haiku skrives på én linje, mens vestlige haiku som regel skrives over tre linjer.

Haiku fortsetter å være en meget populær diktform i Japan. Formen har også inspirert mange europeiske og amerikanske diktere opp gjennom litteraturhistorien, for eksempel Ezra Pound og den amerikanske beat-generasjonen, samt noen norske poeter, bl.a. Jan Erik Vold.

Historie

Haiku er utviklet ut av en eldre diktform, waka, en diktform på 5 linjer med 31 mora, fordelt etter mønsteret 5-7-5-7-7. Betegnelsen haikai ble først brukt om et humoristisk waka, og senere om de tre første linjene i en humoristisk waka.

De første diktene på den tradisjonelle formen var ofte en hokku, et åpningsvers til et lengre dikt som ble kalt haikai. Først på 1890-tallet ble det vanlige med frittstående dikt med samme form som hokku, og disse ble kalt haiku. I dag brukes betegnelsene haiku og haikai om hverandre.

Eksempel

• Tradisjonell hokku av Bashō:

古池や蛙飛込む水の音　

Furu ike ya kawazu tobikomu mizu no oto

Gammal dam

Ein frosk hoppar

Lyden av vatnet

Samlinger av haikudikt

• Jan Erik Vold: Spor, snø, Gyldendal, 1970
• Truls Horvei: Bortenfor haugen, bak plommetreet, 2003
• Øystein Hauge: Grønt, Tiden Norsk Forlag, 2000

Referanser