Halde

Kristian Birkelands observatorium

Et magnetisk-meteorologisk observatorium ble bygget på Halde 904 moh. etter initiativ av professor Kristian Birkeland som så for seg at nordlyset kunne ha innflytelse på været. I 1899 fikk han Stortingets godkjennelse til å bygge observatorier på Halde. To provisoriske bygninger ble satt opp på toppene de kalte «Sukkertoppen» og «Talviktoppen». Birkeland overvintret selv på Halde vinteren 1899-1900. Sem Sæland – som senere ble den første rektor på Norges tekniske høgskole i Trondheim – hadde ansvaret for observatoriet på Talviktoppen, som ble oppgitt allerede etter den første sesongen. Birkelands avhandling om «Den norske aurora borealis ekspedisjonen 1899-1900» kom ut på fransk med et tittelblad prydet av en tegning av Halde og det rene norske flagget (uten unionsmerket) selv om det ble trykt i 1901.

Fra 1910 bevilget staten midler til fast drift. I sin søknad om bevilgning til foretaket understreket han at observatoriet ville bli en gullgruve for vitenskapelige oppdagelser som særlig kunne komme meteorologien til gode, «og således ved sine værforutsigelser få praktisk betydning for fiskerfolket nordpå». Forslaget ble støtte av en universitetskomité bestående av professorene Mohn, Schiøtz, Geelmuyden, Størmer og Bjerknes. I deres begrunnelse het det: «På grunn av de sterke temperaturmotsetninger, især om vinteren, mellom det varme Golfstrømvann utenfor og den sibirske kulde inne på Finnmarksvidden, opptrer de bevegende krefter i atmosfæren med usedvanlig voldsomhet, og gjør Finnmark til et av de stormfulleste steder på jorden og derfor til et usedvanlig gunstig sted for studiet av dynamisk meteorologi»

1912: ny bygning innviet

En ny bygning sto ferdig i 1912; den ble utvidet i 1914/1915. I tillegg til observatoriebygningen ble det oppført en hovedbygning med fire leiligheter, kontor og instrumentrom. Utenfor førte underjordiske ganger til akkumulatorrom, vaskehus og badstu. Det ble anlagt 9 km kjørevei, og om vinteren gikk det transport langs en taubane. På det meste bodde det 3 barnefamilier på Halde. Etter påbygging var deretter observatoriet fast bemannet i 15 år, fra 1912 til 1926. Bestyrer fra 1912 var Ole Andreas Krogness (1886–1934). Senere flyttet Krogness til Tromsø, og svensken Hilding Köhler var bestyrer i perioden 1918–1926. Da Stortinget besluttet nedleggelse i 1926, var begrunnelsen de høye kostnadene. Virksomheten ble da flyttet til det nye Nordlysobservatoriet i Tromsø. Krogness er gravlagt i Nesttun med en støtte hentet fra Halde.

Nedbrent i 1944

Under nedbrenningen av Finnmark brente de tyske okkupasjonsmaktene bygningen i 1944. Bare murene sto tilbake.

Restaurering

I 1974 fikk Alta besøk av Olaf Devik som hadde ansvaret for de meteorologiske observasjonene på Halde observatorium fra 1915 til 1918. Han foreslo restaurering av bygningene, og det var slik Alta historielag kom i gang med restaureringen av Halde. Alta kulturutvalg fikk midler til restaureringen av kommunen, og Norsk kulturråd bevilget 150 000 kr til restaureringen i 1982. Alta historielag hadde ansvaret for restaureringen frem til 1985. Da overtok Alta Museum det faglige arbeidet. Alta historielag har fått gullmedalje for innsatsen ved Halde-restaureringen fra «Den internasjonale organisasjon for geomagnetisme og aeronomi».