Hallusinasjoner er sanseopplevelser som ikke samsvarer med eksterne sanseinntrykk, og som derfor ikke andre har. Begrepet har opprinnelig blitt brukt om en sinnstilstand hos mennesker, men på 2020-tallet har det også blitt tatt i bruk om feilinformasjon produsert av kunstig intelligens (KI).
Hallusinasjoner kan forekomme på alle sanser: syn, hørsel, lukt, smak og følesanse, og kan oppfattes som virkelige for de som opplever dem. Man kan høre lyder og stemmer, uten at lyder når ørene, eller man kan se personer eller gjenstander som ikke er det.
Ved grensen mellom søvn og våken tilstand kan mange i kortere tid oppleve meget livaktige hallusinasjoner, som kalles hypnagog hallusinasjon.
Hallusinasjoner er vanlige ved psykotiske lidelser, men kan også opptre under påvirkning av enkelte psykoaktive stoffer. Til en viss grad kan milde hallusinasjoner også forekomme som et normalfenomen. For eksempel kan man uten grunn synes å høre sitt eget navn, eller synes å høre telefonen ringe. Hallusinasjoner kan også forekomme ved mangel av vitamin B, eksempel ved mangelsykdommen pellagra. Hallusinasjoner kan skje hvor hjernen er under voldsom belastning, som ved høy feber (især hos barn) og ekstrem søvnmangel.
En type hallusinasjon går ut på å høre stemmer. Å høre stemmer går ut på at en resonerende tankeprosess (at en snakker til seg selv inne i hodet) av en eller annen grunn blir omgjort til noe en opplever å høre. Det er verdt å nevne at hvis en psykotisk hører på en person som snakker et annet språk enn personen selv på en måte som virker særdeles besynderlig og usannsynlig, så vil det være ganske sannsynlig at personen faktisk har hørt det da denne underbeviste tankeprosessen ikke har funnet sted.
Hallusinasjoner kan behandles med antipsykotika.
I 1991 gjorde Allen Y. Tien, som del av programmet Program for epidemiologisk nedslagsfelt (The Epidemiologic Catchment Area Program, ECAE), en undersøkelse av 18 572 tilfeldige personer i fem amerikanske byer over 5 år. I undersøkelsen ekskluderte Tien rusmiddelbruk og søvntilstander. Resultatene viste at 13 % rapporterte hallusinering i form av berøring, lyd eller syn minst en gang i livet. Videre fant en ut at 1,5 %–3,2 % har hørt lyder minst en gang i livet.
I New Zealand ble det gjort en liknende undersøkelse, med tilsvarende resultat: på 13 % krysset av på hallusinering, og 3,2 % på hørselshallusinering. Ifølge en undersøkelse kalt Sledwick-undersøkelsen av 1881, hadde 3,2 % opplevd hørselshallusinering og 8,4 % visuell hallusinering.
Det har vært gjort tester blant studenter, men resultatene sprikte mellom 71 %, 45 % og 13,2 %, basert på undersøkelsesmetode. Ved å spørre om en kunne se personen, når en hørte noen snakke, svarte 13,2 % at personen ikke var tilstede, noe som gjorde at en konkluderte med at 13,2 % hører stemmer minst én gang i livet.
 | Helsemessige forbehold: Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter. |
