Halvbeltekjøretøy

Begynnelsen

Adolphe Kégresse (1879–1943) var en fransk militæringeniør som oppfant halvbeltekjøretøyet og dobbeltclutch-girkasse. Kégresse bygde om en rekke biler fra den personlige bilparken til tsar Nikolaj II av Russland til halvbelter i 1911. Kégresses beltekjøretøy brukte et fleksibelt belte i stedet for sammenlåsende metallsegmenter. Det ble brukt på flere kjøretøy i den keiserlige garasjen, herunder Rolls-Royce-biler og Packard-lastebiler. Den keiserlige russiske hæren monterte også systemet på en rekke av sine Austin-pansrede biler. Fra 1916 og utover ble Austin-Putilov-modeller av militære halvbelter produsert langs samme linjer ved Kirov-fabrikken i St. Petersburg ved bruk av lastebiler og franske beltedeler.

Etter den russiske revolusjonen og etableringen av Sovjetunionen vendte Kégresse tilbake til hjemlandet Frankrike, hvor systemet ble brukt på Citroën-biler mellom 1921 og 1937 for terrengkjøretøy og militære kjøretøy.

Første verdenskrig

Traktorer, som ble brukt til å taue artilleri, ble bygd med en utforming med forhjul og belter. Disse begynte å dukke opp allerede før krigsutbruddet, ofte basert på landbruksmaskiner som den amerikanske Holt-traktoren. Det grunnleggende halvbeltekonseptet ble opprinnelig vist fram av britene under krigen.

Med slike traktorer ble taktisk bruk av tyngre kanoner mulig og som supplerte de lette feltkanonene som tradisjonelt trukket av hester. For eksempel tillot det i den britiske hæren at de tunge kanonene til Royal Garrison Artillery kunne brukes fleksibelt på slagmarken. I England, fra 1905, hadde ingeniøren David Roberts fra Richard Hornsby & Sons forsøkt å få britiske militærtjenestemenn til å interessere seg for et beltekjøretøy, men mislyktes. Han huskes for kjøretøy med kontinuerlige belter, men historisk går det tilbake til Richard Lovell Edgeworth som først skal ha kommet opp med ideen i 1770, uten at det fikk praktisk betydning verken på 1700- eller 1800-tallet.

Holt kjøpte patentene knyttet til beltetraktoren med «kjedespor» fra Richard Hornsby & Sons i 1914 for £4000. I motsetning til Holt-traktoren, som hadde et styrbart styrehjul foran beltene, ble Hornsby-beltetraktoren styrt ved å kontrollere kraften til hvert belte.

Med første verdenskrig kom problemet med skyttergravskrigføring og vanskeligheten med å transportere forsyninger til fronten, trakk trekkraften til beltetraktorer militærets oppmerksomhet. Med stridsvogner som kom på banen, virket imidlertid kombinasjonen av belter og hjul upraktisk når fullbeltede eller sekshjulsdrevne firehjulsdrevne kjøretøy var tilgjengelige.

Halvbeltevognene fikk et comeback på 1930-tallet, med utvikling i flere land som skulle bruke dem under andre verdenskrig. White Motor Company, som hadde designet pansrede biler for den amerikanske hæren og marinesoldatene, fortsatte etter første verdenskrig å utvikle pansrede biler og la til belter for halvbeltevognene M2 og M3. Disse fant også veien inn i den norske hæren.