Hamama (arabisk: حمامة) var en palestinsk-arabisk landsby med over 5000 innbyggere. Det var den nest største landsbyen i Gaza-subdistriktet, 24 kilometer nord for Gaza by. Landsbyen hadde to grunnskoler, moské og de arkeologiske funnområdene Khirbat Khawr al-Bayk og Khirbat Shaykh 'Awad. Befolkningen ble tvunget på flukt under den arabisk-israelske krig i 1948. Husene ble demolert. Området er i dag inkorporert i byen Ashkelon. Landsbyen ble erobret av IDF i oktober november 1948, under operasjon Yoav.
Det arabiske navnet Hamama betyr due, som også var betydningen av det romerske navnet på stedet, Peleia.
Landsbyen hadde minst 800 innbyggere i 1863. En landsbytelling fra 1879 oppga 635 menn. I 1922 var befolkningen 2731, de fleste muslimer. Hamama var blant landsbyene som ble beordret ødelagt av IDFs ingeniørstyrker. Befolkningen ble forvist til Gaza, veien til landsbyen ble minelagt og 30. november 1948 begynte demoleringen av husene.