Hammersborg torg

Hammersborg torg
	Torget sett mot Svenska Margaretakyrkan og Deichmans gamle hovedbibliotek. Foto: Helge Høifødt
	Basisdata
Navn	Hammersborg torg (1–8)
Land	Norge
Strøk	Hammersborg
Bydel	St. Hanshaugen
Kommune	Oslo
Kommunenr	0301
Navnebakgrunn	Strøksnavnet Hammersborg etter slottskapellan Jens Christophersen Hammer
Tilstøtende	Møllergata og Grubbegata
	; Hammersborg torg; 59°55′00″N 10°44′54″Ø
	Hammersborg torg på Commons

Hammersborg torg er en plass på Hammersborg i Oslo sentrum, i dag omgitt av høye kontorbygninger fra 1960-årene og to kirker.

Beliggenhet og bebyggelse

Torget er om lag 100 meter langt og ligger i skråningen ned fra Grubbegata til Møllergata. Midtfeltet på torget er parkeringsplasser.

Ved torget ligger

Nr. 1: kontorbygg på nordsiden mellom Grubbegata og nr. 3, ferdig 1964, høybygg med 12 etasjer og mellombygg mot nr. 3 med fire etasjer. Eies av OBOS
Nr. 3: Kontorbygg mellom nr. 1 og Møllergata, bygget av Oslo Indremisjon, i dag Kirkens bymisjon, ferdig 1965, 13 etasjer Eies av OBOS
Nr. 8: Svenska Margaretakyrkan
Møllergata 39, kontorbygg, eiet av OBOS
St. Edmund's Church, Møllergata 30

Utenfor OBOS-bygget sto skulpturen «En ny utfordring» av Nils Aas fra 1979, laget i rutsfritt stål og gitt av OBOS. Denne er senere flyttet til OBOS' nye hovedkontor på Ulven (Construction City).

Historie

Hammersborg torg var opprinnelig navn på en åpen plass som lå omtrent der Margaretakyrkan ligger i dag. På torvet sto strøkets vannpost. Mellom torvet og Hospitalsgata ble det allerede da Hammersborg ble bygget ut i 1730-årene bygget en dobbel rad boliger i tre.

I daværende Nedre Hammersborggaten 11, der torget ligger i dag, bygget aksjeselskapet «Selskabet til Opførelse af Arbeiderboliger», stiftet i 1851, en gård (populært kalt «Bolig’n») som sto ferdig i 1852. Den hadde 45 ett- og toromsleiligheter i fem oppganger og var tegnet av arkitekt P. H. Holtermann. Cirka 250 mennesker flyttet inn. Dette var den første sosiale boligbygging i Oslo, og initiativet kom fra politimester Frederik Jacob von Munthe af Morgenstierne. Gården ble revet i 1962.

Den nåværende plassen ble etablert da OBOS' forretningsbygg ble fullført i 1964.

Hammersborg torg ble rehabilitert i 1999.

Bilder

Torget sett fra hjørnet av Møllergata 39
Foto: Helge Høifødt
Hammersborg torg 7, ca. 1890.
Foto: Ukjent / Oslo Museum
«Trefoldigheheds-Kirken med Omgivelser.» Xylografi av Andreas Ludvig Søborg. Skilling-Magazin No. 19. Lørdagen den 12te Maj 1877, s 296.
Arbeiderboligene, bygget i upusset mur.
Kart fra 1860 som viser plasseringen av det gamle torvet.

Referanser

↑ Bjørn Bjørnsen: Hele folket i hus. OBOS 1929-1970. Oslo, OBOS / Boksenteret Erik Pettersen & Co, 2007, side 186. ISBN 978-82-990588-5-8
↑ «Møllergata 39». Arkivert fra originalen 1. august 2017. Besøkt 1. august 2017.
↑ Bjørnsen, side 30 og Tone Wikborg: Skulpturer og minnesmerker i Oslo. Oslo, Aschehoug, 1986, side 62. ISBN 82-03-15300-3
↑ Oslo byleksikon og Beate Muri: Oslo – byen slik den var. Oslo, Schibsted, 2000, side 41. ISBN 978-82-516-1808-3. Torvet er nevnt i Femtiaars-Beretning om Christiania Kommune for Aarene 1837-1886. Christiania, Christiania Magistrat, 1892, side 41, i forbindelse med kommunalt kjøp av eiendommer og regulering av området ved torvet.
↑ Muri, side 41
↑ Amund Helland: Topografisk-statistisk beskrivelse over Kristiania. Bind I-III. Oslo, Aschehoug, 1917, første del side 150
↑ Bjørnsen, side 24-26, og Jon Gunnar Arntzen og Stig-Audun Hansen: Oslo 1960-1980. Oslo, Kom, 2008, side 248. ISBN 978-82-92496-527

Litteratur

Knut Are Tvedt, red. (2010). «Hammersborg torg». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 229. ISBN 978-82-573-1760-7.

Eksterne lenker

(en) Hammersborg torg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (H)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.

[1] Bjørn Bjørnsen: Hele folket i hus. OBOS 1929-1970. Oslo, OBOS / Boksenteret Erik Pettersen & Co, 2007, side 186. ISBN 978-82-990588-5-8

[2] «Møllergata 39». Arkivert fra originalen 1. august 2017. Besøkt 1. august 2017.

[3] Bjørnsen, side 30 og Tone Wikborg: Skulpturer og minnesmerker i Oslo. Oslo, Aschehoug, 1986, side 62. ISBN 82-03-15300-3

[4] Oslo byleksikon og Beate Muri: Oslo – byen slik den var. Oslo, Schibsted, 2000, side 41. ISBN 978-82-516-1808-3. Torvet er nevnt i Femtiaars-Beretning om Christiania Kommune for Aarene 1837-1886. Christiania, Christiania Magistrat, 1892, side 41, i forbindelse med kommunalt kjøp av eiendommer og regulering av området ved torvet.

[5] Muri, side 41

[6] Amund Helland: Topografisk-statistisk beskrivelse over Kristiania. Bind I-III. Oslo, Aschehoug, 1917, første del side 150

[7] Bjørnsen, side 24-26, og Jon Gunnar Arntzen og Stig-Audun Hansen: Oslo 1960-1980. Oslo, Kom, 2008, side 248. ISBN 978-82-92496-527