Den glassoverbygde dobbeltarkadenGalleria Vittorio Emanuele II i Milano i Italia i 1891. Dette galleriet var større enn tidligere handlegater og ble en av forløperne for mange moderne kjøpesentre.
Et kjøpesenter eller handlesenter er en samling av butikker på ett sted som markedsføres som en enhet under et eget navn. Butikkene i kjøpesentre er som oftest lokalisert i én bygning, eller i flere sammenbygde bygninger. I varmere strøk forekommer også utendørs kjøpesentre.
Selv om bransjesentre ikke er uvanlige, er som oftest butikkene i et kjøpesenter av forskjellig art, slik at kundene kan finne det meste av det de trenger, på ett sted. De fleste kjøpesentrene tilbyr gratis parkeringsplasser til kundene.
Et dødt kjøpesenter (på engelsk dead mall) er et kjøpesenter med høy andel ikke-utleide lokaler eller lav kundetilstrøming, eller at det er utdatert eller forfaller på et eller annet vis.
Typer kjøpesentre
Passage Pommeraye, Nantes i Frankrike
Man skiller ofte mellom regionssentre, bydelssentre og sentrumssentre. Førstnevnte type er gjerne lokalisert utenfor tettbebyggelse, eller i alle fall sentrumsbebyggelse, og det er meningen at kundene skal kjøre dit. Bydelssentre er vanlige i drabantbyer, og disse er gjerne planlagt i forbindelse med utbyggingen.
Historie
Hvis man definerer et kjøpesenter som et sted hvor mange butikker (utsalgssteder) holder til under samme tak eller samme bygningskompleks har de eksistert like lenge som byen. I antikkens Roma, i Konstantinopel, 1800-tallets basarer i Oslo, butikkgalleriene i Paris på 1800-tallet.
Basarer har vært brukt i muslimske land i flere hundre år. I Paris finnes passasjene som oppstod på 1800-tallet. En slik passasje er også Galleria Vittorio Emanuele II i Milano, Italia. Det er oppkalt etter kong Victor Emmanuel II (italiensk Vittorio Emanuele II), Italias første konge, og ble bygd av G. Mengoni mellom 1865 og 1878. Parallet med passasjene oppstod de store varehusene. Det første var Bon Marché som ble åpnet i Paris i 1869.
Det moderne kjøpesenter
Glasstak i West Edmonton mall i Edmonton i Canada.
De første former for moderne kjøpesentre dukket opp i USA i 1916. Market Square i Chicago i Illinois hadde 28 butikker, 12 kontorer og 30 leiligheter samlet rundt en sentral plass, og her var også parkeringsmuligheter.
Det første fullt utviklede kjøpesenter slik vi kjenner det i dag åpnet i Edina i Minnesota, USA 7. oktober1956 med Southdale Center med 75000 kvadratmeter grunnflate og 7000 parkeringsplasser.
Dette senteret har 130 butikker i to plan med flere konkurrerende varehus som en del av konseptet.
Slike sentre kaller amerikanerne gjerne "mall". Slik sett kan man hevde at Norge egentlig ikke har kjøpesentre i denne betydningen av ordet. Men likevel kaller vi butikksamlinger helt ned i 5000 kvadratmeter for kjøpesenter i Norge. I USA har kjøpesentrene passert sin storhetstid, og "strip malls" (en ansamling av butikker som ligner de man finner i norske bygder), og "livsstilssentre" (lifestyle centers) – med megabutikker som IKEA, The Home Depot, Best Buy, Wal-Mart, Sears/K-mart rundt en parkeringsplass – er i ferd med å ta over forbrukerne.
Kjøpesentre i Norge
Kvadrat Kjøpesenter på Lura i Sandnes åpnet i 1984. Med 155 butikker er det et av Norges største kjøpesentre i både antall butikker og i omsetning.Alti Farmandstredet i Tønsberg åpnet i 1971 og er med sine 110 butikker og en omsetning på 1,3 milliarder kroner det største kjøpesenteret på Østlandet utenfor Oslo-området.Nordby Shoppingcenter utenfor Strømstad åpnet i 1983 og er Skandinavias største kjøpesenter. Til tross for at senteret ligger i Sverige, er over 90% av alle kundene norske. Senteret kan dermed bli regna som et norsk kjøpesenter.
Noen vil hevde at Kløverhuset, som ble grunnlagt 9. mars 1852, var det første varehuset i Norge. Det hadde manufakturforretning, garn, en gros & detalj, konfeksjonsfabrikk, trikotasjefabrikk og skjortefabrikk. Men de fleste mener det første norske kjøpesenteret ble åpnet på Eiksmarka i Bærum i 1953 og hadde en salgsflate på 1650 kvadratmeter.[trenger referanse]
Utviklingen fortsatte med Tveita og Lambertseter og fulgte utbyggingen av drabantbyene. Kjøpesenteret på Lambertseter med 5200 kvadratmeter regnes for det første virkelige kjøpesenter og ble åpnet i 1957, og Veitvet med 12000 kvadratmeter i 1958.
Det fantes 11 kjøpesentre i Norge i 1969, 62 i 1970, 165 i 1980 og 552 i 1990. I løpet av de siste 20 årene har gulvarealet i norske kjøpesentre blitt firedoblet. Av den totale detaljhandelen er kjøpesentrenes markedsandel nå oppe i over 1/3.
Kjøpesentertettheten i Europa
Norge har den største kjøpesentertettheten i Europa målt per innbygger. Det har mange årsaker, som at man har hatt utbyggere som har fått med kommunene og været som gjør det behagelig å handle innendørs på sentre.
Kjøpesentertettheten i Europa i 2010, målt etter flate per 1000 innbyggere:
Et utdrag fra regler for etablering av kjøpesenter
Kjøpesentre kan bare etableres eller utvides i samsvar med godkjente fylkesplaner eller fylkesdelplaner med retningslinjer for lokalisering av varehandel og andre servicefunksjoner.
Det er ikke tillatt å etablere eller utvide kjøpesentre med et bruksareal på mer enn 3000 kvadratmeter dersom det ikke eksisterer godkjente fylkesplaner eller fylkesdelsplaner.
Med detaljhandel menes salg av alle typer varer direkte til forbruker, det vil si både detaljvarehandel og faghandel, inklusive salg av plasskrevende varer.
Ikrafttredelse og virkning
Denne rikspolitiske bestemmelsen trer i kraft straks (1. juli 2008) og har en varighet på ti år, eller inntil den avløses av regional planbestemmelse i henhold til § 8-5 i plandelen av ny plan- og bygningslov.
Bestemmelsen gjelder foran eldre reguleringsplaner, bebyggelsesplaner og kommuneplanens arealdel, dersom disse ikke er i samsvar med fylkesplaner eller fylkesdelsplaner med retningslinjer for lokalisering av varehandel og andre servicefunksjoner.
Nye byggetillatelser eller rammetillatelser etter plan- og bygningsloven kan ikke gis i strid med bestemmelsen. Bestemmelsen gjelder ikke i tilfeller der lovlig byggetillatelse eller rammebetingelse etter plan- og bygningsloven er gitt når bestemmelsen trer i kraft.
.jpg)
