Hans Fallada ble født som Rudolf Ditzen, sønn av en dommer og en prestedatter.[trenger referanse] Familien hans flyttet til Berlin i 1899, da faren Wilhelm Ditzen ble utnevnt til kammerrettsdommer i Berlin.[trenger referanse] Han ble mobbet og jult opp fordi han måtte gå med jentefrisyre.[trenger referanse] Først da han var 54, tok han et oppgjør med sin mor – i et brev.[trenger referanse] 11 år gammel forbrente han seg alvorlig på glødende magnesiumpulver da han skulle ta bilde av foreldrene.[trenger referanse] I 1909 ble faren utnevnt til kammerrettsdommer i Leipzig, og familien flyttet dit. Samme år ble han overkjørt av en bil da han falt av sykkelen, og ble halt for resten av livet. 17 år gammel pådro han seg tyfus etter å ha drukket en kjele med forurenset vann.[trenger referanse]
Da han var 18 år gammel inngikk han med en venn en selvmordspakt forkledd som en duell, skjøt den andre med revolver, men overlevde selv, hardt såret.[trenger referanse] Etter dette ble han holdt på lukket avdeling i ett år, og her begynte han å skrive. I 1913 startet han landbruksstudier i Posterstein/Sachsen, og i 1914 meldte han seg frivillig til krigsinnsats, men ble dimittert etter få dager av helsemessige årsaker. I 1915 hadde han landbrukspraksis på godset Heydebreck i Hinterpommern, og i 1916 ble han ansatt ved landbrukskontoret i Stettin og senere ved Kartoffelbaugesellschaft i Berlin. I 1920 tok han psevdonymet Hans Fallada da han ga ut Der junge Goedeschal. [trenger referanse]
Fallada ble dømt til fengsel for underslag i 1923 og igjen i 1926.[trenger referanse]
52 år gammel prøvde han også å drepe Anna Margrethe Issel, som han var gift med i 17 år og hadde to barn med.[trenger referanse]
Forfatterkarriere
Gjennombruddsromanen Kleiner Mann – was nun? om kontoristen og butikkekspeditøren Pinneberg og hans vesle familie som prøver å slå seg igjennom i mellomkrigstidas Tyskland, ble en stor suksess i hjemlandet og ble oversatt til mange språk. I løpet av 1930- og 40-tallet skrev Fallada en rekke store romaner som fikk stor utbredelse hjemme og ute. Til ære for Fallada stiftet den tyske byen NeumünsterHans Falladas litteraturpris i 1981.
«Fallada» er egentlig navnet på en hest i Gåsepiken, et av brødrene Grimms eventyr. Hesten kan bare tale sannhet, også etter å være blitt halshugd, og hodet hengt opp på en vegg. I dagboken Fallada etterlot seg, står det blant annet: «Ofte tenker jeg på om mitt liv kunne tatt en annen vending, om jeg bare hadde lært å danse».
Fallada var agronomutdannet – hans spesialfelt var potetdyrking. Like manisk som han var i sin skriving (romanen Der Trinker på 800 sider skrev han på drøye tre uker), var han i å rydde land og bære stein. Han begikk underslag for å kunne finansiere sitt rusmisbruk – frokosten hans bestod av svart kaffe, 4 glass konjakk på tom mage og en sprøyte morfin eller kokain.[trenger referanse] Han valgte å flytte til Berlin med Ursula Losch, en 30 år yngre enke som også var rusmiddelavhengig. Hun trakk på gaten innimellom og pådro seg syfilis, som hun smittet Fallada med.[trenger referanse] Han ble tvangsinnlagt på Charité-sykehuset i Berlin, der han ble vist frem for medisinerstudentene som et skrekkeksempel på stoffmisbruk – et utmagret vrak i en rullestol. Han døde av hjertestans etter å ha fullført romanen Jeder stirbt für sich allein. Boken ble oversatt til norsk av Andreas Eriksen i 1954 med tittelen Den veien du går alene. Denne utgaven av boken var delvis redigert av politiske og kunstneriske hensyn i etterkrigstiden. I 2011 ble boken nyoversatt av Nina Zandjani med tittelen Alle dør alene etter at den var blitt nyutgitt både på tysk og engelsk, uten endringene og i tråd med det originale manuskriptet fra Fallada.[trenger referanse]
Boken handler om ekteparet Quangels enkle motstandshandling mot Hitler, i form av postkort i trappeoppganger. Den får ingen betydning for utgangen av krigen for Nazi-Tyskland. Men den setter i gang prosesser i Gestapo-kommisæren som samler dem opp. Han blir smertefullt bevisst de mange liv han har på samvittigheten.
Damals bei uns daheim, 1942, erindringer Norsk Overs. 1943: Hjemme hos oss
Heute bei uns zu Haus, 1943, erindringer.* Der Trinker, 1944
Fridolin der freche Dachs, 1944
Jeder stirbt für sich allein, 1947. Norsk overs. 1954 ved Andreas Eriksen: Den veien du går alene. Ny norsk overs. 2011 ved Nina Zandjani: Alle dør alene
Der Alpdruck, Norsk oversettelse: Marerittet 1947
Zwei Lämmchen weis wie Schnee, 1948, fortelling
Ein Mann will nach oben, 1953, roman. Norsk overs. 1956: På godt og ondt
↑Monika Wirkkala (2021). «Om motståndets enkla handling». Dyade. 2021 (2): 15–21. «Ett korrupt system, det är vad Escherich är en del av, en kugge, en hantlangare i maskineriet, så tjänsteman han är. Mångas liv har han på sitt samvete. I mötet med Otto blir han smärtsamt medveten om det. – Vad är det egentligen också ni har inbillat er, Quangel?»
