Hans Helle

Den hemmelige fluktruten

[[Fil:Hans pass 001.jpg|thumb| Gestapo foretok med jevne mellomrom massearrestasjoner på arbeidsplassen hans av personer som ble mistenkt for å motarbeide okkupasjonsmakten. I desember 1943 varslet han og hans arbeidskamerat Alf Nytun sine kolleger om massearrestasjonen som var i vente. Helle disponerte egen radio i hjemmet sitt på Blekenberg i Bergen. Her lyttet han på meldinger fra England og distribuerte håndskrevne nyheter til betrodde medarbeidere og aktive motstandsfolk. Radioen som Helle benyttet, tilhørte Nils Petersen, sjef for en gruppe som kalte seg B.40 på Laksevåg. Petersen måtte senere flykte til Bontveit i Fana, og ble innhentet av tyskerne på Gullfjellet og skutt. En minneplate over Petersen er satt opp ved Bontveit.

Helle organiserte en fluktrute for ettersøkte personer ut av Bergen til Shetlandsgjengen. Fluktruten gikk fra Strandkaien i Bergen med rutebåtene D/S «Varden» og M/S "Blomvåg", med god hjelp av maskinassistent Alfred Skjold på D/S "Varden" og billetøf O. Fjellstad på M/S "Blomvåg". Rutebåten gikk nordover til Manger på Radøy, via kontrollstasjonen på Flatøy der tyske soldater kontrollerte passasjerlistene. Fra Manger ble flyktningene fraktet til familiegården på Uthella hvor de oppholdt seg i flert uker, senere til huset til Dorthea Skagenes som lå mer øde og mer strategisk til ved Manger. Der lå flyktningene i skjul inntil de ble transportert over Hjeltefjorden, nord for Toska, mot Øygarden, til avtalt møtested med Shetlandsgjengen.

I dekning i iskald sjø

Shetlandsgjengen tok imot flyktninger og fraktet dem i sikkerhet til Shetland. Helle tok i mot våpenlast, viktige dokumenter og pengebeløp, som ble fraktet samme vei tilbake til Bergen. Den 6. desember 1944 tok han imot 10–15 tonn krigsmateriell, samt agentene Louis Pettersen og Christian Tønseth. Senere tok han også imot to millioner kroner som ble formidlet via kontaktpersoner til militærorganisasjonen Milorg. Ferden over Hjeltefjorden var ikke risikofri, da den ble overvåket av tyske vaktbåter og fra festningene Vågenes på Radøy og Skjellanger, like nord for Askøy. En gang unnslapp Helle såvidt å bli oppbragt av et tysk patruljefartøy. Vaktbåten skjøt flere varselskudd. Hans klarte å manøvrere båten bak en holme, nord på øya Toska, senket båten med våpenlasten på grunt "stråk" og holdt seg skjult blant tang og tare i omtrent en time i sjøen. Vaktbåten kom ikke gjennom det trange sundet og Hans Helle slapp unna. (Helles bok, side 82.)

Våpenlasten ble senere fraktet til motstandsarbeid via hemmelige kontakter i Bergensdistriktet. Våpen ble skjult i bunnen av kasser merket Hansa, som kunne forveksles med mat og drikkevarer. Risikoen for å bli oppdaget var stor under lossing fra rutebåten ved Strandkaien i Bergen. En gang ble han tilbudt og fikk hjelp med lossing av våpenkassene av tyske soldater som sto på Strandkaien, som lite visste at det var våpen i bunnen av kassene. I boken sin forklarer Helle at det nok ville vakt mistanke om de hadde takket nei til hjelpen fra de tyske soldatene.

To arrestasjonsforsøk

Hans Helle ble forsøkt arrestert av Gestapo. Den mest dramatiske episoden fant sted den 28. august 1944, i familiens hjem i Blekenberg, oppunder Løvstakkenfjellet i Bergen. Det ringte på døren og utenfor sto de bevæpnede Gestapo-offiserene Arndt, Groth, Willi August Kesting og Max Rock, en beryktet tolk. Med pistol i ryggen ble Helle kommandert ned i kjelleren for å finne radioen som Gestapo hadde fått nyss om. Han fikk deretter ordre om å bli med til avhør i Veiten, hovedkvarteret til Gestapo i Bergen. (Flukten fra Blekenberg,Måne over Øygarden, Haga, 1988.) Utenfor sto bilen til Gestapo parkert tett opp til huset. Det oppsto det basketak, og Helle klarte å unnslippe. Etter denne episoden på gikk han i dekning med falsk pass med navnet Erling Manger", fremskaffet av Norsk Folkehjelps Olav Rasmussen. Passet ble brukt ved flere anledninger blant annet ved kontrollstasjonen på Flatøy. (Helles bok, side 88).

Det andre arrestasjonforsøket feilet da Helle oppsøkte Finn Blytt Arkivert 15. juni 2021 hos Wayback Machine. sitt kontor i Strandgaten. Han var bindeleddet mellom Milorg og motstandsfolk. Kontaktpersoner fra Milorg dukket ikke opp, 600 kg våpenlast lå skjult i rutebåten sammen med 4 radiosendere og 2 millioner i pengepakker. Kontoret var stengt og Blytt var arrestert. Helle ble anholdt av to tyske spanere i trappegangen. Helle utga seg for å være medlem av Nasjonal Samling og uttrykke skuffelse over å bli behandlet på denne måten. Det fikk spaneren fra Gestapo til å bli ukonsentrert et øyeblikk, og Helle unnslapp. Blytt møtte sin skjebne samme dag han ble arrestert, ved å kaste seg ut vinduet fra Gestapo hovedkvarteret i Veiten.

Angiver blir tatt

Senere ble fluktruten nesten avslørt, da en angiver ble infiltrert som «flyktning», og var blant flyktningene i Skageneset, ved Manger på Radøy.

Angivere ble infiltrert på arbeidsplasser og utga seg for å være flyktninger, for deretter å avsløre nettverk og organisering til Gestapo. Helle fikk mistanke om at noe ikke stemte etter kryssforhør, og fikk avklart mannens rette navn via sine kontakter, og angiveren ble avslørt. Angiveren fikk valget om å bli med ut av landet, i arrest og forvaring med Shetlandsgjengen, eller ta konsekvensene. Han valgte å samarbeide, og ble fraktet sammen med flyktningene til Shetland. Etter krigen ble angiveren dømt til 3 1/2 års fengsel.

Billighetserstatning

I brev av 8. november 1960 søkte Helle Stortinget om erstatning for utgifter i forbindelse med flyktningetransportene under krigen.

Departementet hadde bedt ham om dokumentasjon for pengene som var lånt, men Helle hadde ikke kunnet skaffe attestasjoner fra fordringshaverne eller kvitteringer på at han hadde betalt dem. Departementet mente at det ikke var ført bevis for personlige utgifter ut over de midler han hadde mottatt under krigen. Departementet fant det sannsynlig at søkeren kunne ha pådratt seg personlig gjeld på grunn av sin utstrakte illegale virksomhet og at det var en naturlig følge av forholdene på den tiden at han ikke hadde kvittering hver gang han hadde utbetalt penger.

Departementet anbefalte i brev av 17. juli 1961 at det ble gitt en billighetserstatning på kr 5 000 til dekning av personlige utgifter Helle hadde hatt. Departementet anbefalte ikke noen månedlig utbetaling. Helle klaget og søkte flere ganger. I Stortingets vedtak av 13. februar 1968 og 13. juni 1969 ble søknad om fornyet vurdering avslått..

Kampen etter krigen

Helle samlet inn dokumentasjon for sin innsats fra en rekke personer. Blant dem kjente motstandsfolkene som benyttet fluktruten, var August Rathke. Han var kommunist og ettersøkt under krigen, men unnslapp såvidt Gestapo via Helles hemmelige fluktrute. Senere ble Rathke byrettsjustitiarius og en kjent politiker i Bergen, og som fylkesordfører for Arbeiderpartiet.

Noen år etter krigen fikk Helle kronisk leddgikt i bena, som av lege ble vurdert i sammenheng med episoden med den tyske vaktbåten i Hjeltefjorden.

Helle ble tildelt krigspensjon etter krigen.

Avis, ukeblad og TV-intervju

Selv tretti år etter krigens slutt, var Helles hemmelige rute forholdsvis ukjent inntil hans papirer - og etterhvert mediaomtale - kom mer frem i lyset. Forfatteren Arnfinn Haga tok etter hvert tak i denne historien og skrev boka Måne over Øygarden (1988). Etter dette ble det stor medieoppmerksomhet i aviser, ukeblad og invitasjon til NRK i Oslo, blant annet med presentasjon av Helle og hans innsats i Frokost-TV ved Nils Gunnar Lie.(side 38-51.)

Kongens takk til Dorthea Skagenes

Dorthea Skagenes ble kåret til århundrets radværing, som minne for hennes uegennyttige innsats. Kongen besøkte Radøy i juni 2009 og holdt tale der han sa: «Med sin strategiske beliggenhet fikk Radøy en viktig rolle i flyktningtrafikken under den andre verdenskrig. Mange lå i skjul på gården Skageneset og ventet på overfart til England. Jeg vet at Dorthea Skagenes ble kåret til århundrets nordhordalending for sin innsats under krigen. Datteren Ingeborg Skagenes, som var tenåring i krigsårene, var med på dette farlige arbeidet. Dronningen og jeg gleder oss til å treffe blant andre henne som vår gjest senere i dag under mottakelsen på Kongeskipet.»

Dorthea Skagenes ble lovet nytt tak av Hans Helle som takk for hennes viktige samarbeid. Han ønsket mest av alt å oppfylle dette løftet etter krigens slutt. Det skulle vise seg å ta flere år å innfri dette løftet. Takket være god hjelp fra flyktningen Gunnar Sandal og Veiberg, ble løftet om nytt tak oppfylt. I tillegg bidro skipsreder Fredrik Odfjell med pengebeløp til hennes nye tak. (Helles bok, side 89.)

Hedring av Kitty Helle - Deltagermedaljen

I 2005 mottok enken etter Hans Helle, Kitty Helle, deltagermedaljen for sin og hennes ektefelles innsats under krigen, og ble hedret med en egen seremoni, med taler fra ordføreren på Radøy, av admiral Eikanger, forfatter Haga, fhv leder av Verdikommisjonen og menneskerettsdommer Hanne Sophie Greve, flyktningene August Rathke og Siri (datter av Gunnar Sandal) og av Ingeborg Skagenes.