Hans Helle

Hans Helle
Født31. okt. 1912Rediger på Wikidata
Radøy
Død24. juli 1990Rediger på Wikidata (77 år)
BeskjeftigelseMotstandskjemper, bonde Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Hans Helle

Hans Helle (1912–1990) var en norsk motstandsmann under andre verdenskrig.

Hans Helle hadde en sentral rolle for motstands- og flyktningearbeid i Bergen under okkupasjonen av Norge 1940-45.

Hans Helle var den sjette av åtte søsken på familiegården Uthella, 5 km nord for Manger i Radøy kommune. Fire av søsknene døde i tenårene og en femte kom i pleie. Han hadde også en fosterbror. I 1936 giftet han seg med Kitty Nilsen fra Bergen, datter av Petra og Jens Nilsen. Svigerforeldrene sin adresse ble senere en viktig base for motstandsarbeidet. Kitty og Hans bodde med sine tre sønner i Blekenberg 23, i en smal gate oppunder Løvstakkenfjellet i Bergen.

Motstandskamp

Hans Helle deltok i kampene i Sognefjorden mot den tyske invasjonen.(Helles bok, side 19-20.) Deretter gikk han over til aktiv flyktninghjelp og våpensmugling i samarbeid med Shetlandsgjengen og Norsk Folkehjelp Sanitet i Bergen. Han skjulte ettersøkte kollegaer fra Norsk Blikkvalseverk på Laksevåg på familiegården til foreldrene på Uthella nord for Manger og ble kontaktmann for Shetlandsgjengen i Øygarden.

Med fare for eget liv, egenfinansierte midler og falskt pass, organiserte Hans Helle en vellykket fluktrute ut fra Bergen til hemmelige møteplasser med Shetlandsgjengen nord i Øygarden. Han smuglet samme vei tilbake våpenlast og hemmelige agenter han mottok fra Shetlandsgjengen, inn til Bergen. Våpenkassene ble skjult i bunnen av store matkasser, som ble avlevert Milorg.

Ruten ble aldri avslørt, og 125 ettersøkte flyktninger ble reddet fra Gestapo, skjult underveis i mannskapslugarer på rutebåtene «Varden» og "Blomvåg".

Blant viktige samarbeidspartnere var Olav Rasmussen, formann i Norsk Folkehjelp Sanitet i Bergen som blant annet fremskaffet falsk pass for Helle, maskinassistent Alfred Skjold på rutebåten "Varden", billetør O. Fjellstad på MS "Blomvåg", foreldrene til Hans, som skjulte de første flyktningene på familiegården på Uthella, 5 km nord for Manger og Dorthea Skagenes. Enken Dorthea Skagenes hus lå strategisk viktig til på et øde område litt nord for Manger. På hemmelig signal fra Shetlandsgjengen ble flyktningene transportert derfra over Hjeltefjorden i en liten fiskebåt.

Hans Helle unnslapp to arrestasjonsforsøk fra Gestapo, etter dramtiske episoder i Bergen. I tillegg unnslapp han såvidt en tysk vaktbåt i Hjeltefjorden, ved å senke skøyten sin bak en holme, fullastet med våpen fra Shetland, og ved å gjemme seg i sjøen vinterstid, som medførte helseplager resten av livet.

I unge år var han sjømann i utenriksfart og arbeidet deretter ved Norsk Blikkvalseverk på Laksevåg i Bergen. Etterhvert gikk han over til aktiv våpen- og flyktningtransport i samarbeid med Shetlandsgjengen under krigen.

Etter krigen drev Helle farsgården på Uthella. Han døde i 1990, nær 78 år gammel.

++++++

Den hemmelige fluktruten

Gestapo foretok med jevne mellomrom massearrestasjoner på Helles arbeidsplassen av personer som ble mistenkt for å motarbeide okkupasjonsmakten. I desember 1943 varslet han og hans arbeidskamerat Alf Nytun sine kolleger om massearrestasjonen som var i vente. Helle disponerte egen radio i hjemmet sitt på Blekenberg i Bergen. Her lyttet han på meldinger fra England og distribuerte håndskrevne nyheter til betrodde medarbeidere og aktive motstandsfolk. Radioen som Helle benyttet, tilhørte Nils Petersen, sjef for en gruppe som kalte seg Milorg. B.40 på Laksevåg. Petersen måtte senere flykte til Bontveit i Fana, og ble innhentet av tyskerne på Gullfjellet og skutt. En minneplate over Petersen er satt opp ved Bontveit.

Helle organiserte en fluktrute for ettersøkte personer ut av Bergen til Shetlandsgjengen. Fluktruten gikk fra Strandkaien i Bergen med rutebåtene D/S «Varden» og M/S "Blomvåg", med god hjelp av maskinassistent Alfred Skjold på D/S "Varden" og billetøf O. Fjellstad på M/S "Blomvåg". Rutebåten gikk nordover til Manger på Radøy, via kontrollstasjonen på Flatøy der tyske soldater kontrollerte passasjerlistene. Fra Manger ble flyktningene fraktet til familiegården på Uthella hvor de oppholdt seg i flere uker. Senere ble huset til Dorthea Skagenes brukt. Skagenes sitt hus lå mer øde og strategisk til ved Manger hvor flyktningene kunne ligge i skjul inntil de ble transportert over Hjeltefjorden, nord for Toska, mot Øygarden, til avtalt møtested med Shetlandsgjengen.

I dekning i iskald sjø

Shetlandsgjengen tok imot flyktninger og fraktet dem i sikkerhet til Shetland. Helle tok i mot våpenlast, viktige dokumenter og pengebeløp, som ble fraktet tilbake til Bergen. Den 6. desember 1944 tok han imot 10–15 tonn krigsmateriell, samt agentene Louis Pettersen og Christian Tønseth. Senere tok han også imot to millioner kroner som ble formidlet via kontaktpersoner til Milorg. Ferden over Hjeltefjorden var ikke risikofri, da den ble overvåket av tyske vaktbåter og fra festningene Vågenes på Radøy og Skjellanger, like nord for Askøy. En gang unnslapp Helle såvidt å bli oppbragt av et tysk patruljefartøy. Vaktbåten skjøt flere varselskudd. Hans klarte å manøvrere båten bak en holme, nord på øya Toska, senket båten med våpenlasten på grunt "stråk" og holdt seg skjult blant tang og tare i omtrent en time i sjøen. Vaktbåten kom ikke gjennom det trange sundet og Hans Helle slapp unna. Våpenlasten ble senere fraktet til Milorg. via hemmelige kontakter i Bergensdistriktet.

To arrestasjonsforsøk

Hans Helle ble forsøkt arrestert av Gestapo. Den mest dramatiske episoden fant sted den 28. august 1944, i familiens hjem i Blekenberg, oppunder Løvstakkenfjellet i Bergen. Det ringte på døren og utenfor sto de bevæpnede Gestapo-offiserene Arndt, Groth, Willi August Kesting og Max Rock, en beryktet tolk. Med pistol i ryggen ble Helle kommandert ned i kjelleren for å finne radioen som Gestapo hadde fått nyss om. Han fikk deretter ordre om å bli med til avhør i Veiten, hovedkvarteret til Gestapo i Bergen. (Flukten fra Blekenberg, Måne over Øygarden, Haga, 1988.) Utenfor huset oppsto det et basketak, og Helle klarte å unnslippe. Etter denne episoden på gikk han i dekning med falsk pass med navnet Erling Manger", fremskaffet av Norsk Folkehjelps Olav Rasmussen. Passet ble brukt ved flere anledninger blant annet ved kontrollstasjonen på Flatøy.

Det andre arrestasjonforsøket feilet da Helle oppsøkte Finn Blytt Arkivert 15. juni 2021 hos Wayback Machine. sitt kontor i Strandgaten. Blytt var bindeleddet mellom Milorg og motstandsfolk. Kontaktpersoner fra Milorg dukket ikke opp, 600 kg våpenlast lå skjult i rutebåten sammen med 4 radiosendere og 2 millioner i pengepakker. Kontoret var stengt og Blytt var arrestert. Helle ble anholdt av to tyske spanere i trappegangen. Helle utga seg for å være medlem av Nasjonal Samling og protesterte over å bli behandlet på denne måten. Det fikk spaneren fra Gestapo til å bli ukonsentrert et øyeblikk, og Helle unnslapp. Blytt møtte sin skjebne samme dag han ble arrestert, ved å kaste seg ut vinduet fra Gestapo hovedkvarteret i Veiten.

Angiver blir tatt

Senere ble fluktruten nesten avslørt, da en angiver ble infiltrert som «flyktning», og var blant flyktningene i Skageneset, ved Manger på Radøy. Helle fikk mistanke om at noe ikke stemte, og fikk avklart mannens rette navn via sine kontakter, og angiveren ble avslørt. Angiveren fikk valget om å bli med ut av landet, i arrest og forvaring av Shetlandsgjengen, eller ta konsekvensene. Han valgte å samarbeide, og ble fraktet sammen med flyktningene til Shetland. Etter krigen ble angiveren dømt til 3 1/2 års fengsel.

Billighetserstatning

I november 1960 søkte Helle Stortinget om erstatning for utgifter som han hadde hatt i forbindelse med flyktningetransportene under krigen. Departementet anbefalte i brev av 17. juli 1961 at det ble gitt en billighetserstatning på kr 5 000.- (tilsvarende ca. kr. 85 000.- i 2026). Departementet anbefalte ikke noen månedlig utbetaling. Helle klaget og søkte om fornyet behandling. I Stortingets vedtak av 13. februar 1968 og 13. juni 1969 ble søknad om fornyet behandling avslått..

Helle ble tildelt krigspensjon etter krigen.

Hans Helle drev farsgarden etter krigen. Bildet er fra sommeren 1984

Noen år etter krigen fikk Helle kronisk leddgikt i bena, som av lege ble vurdert i sammenheng med episoden med den tyske vaktbåten i Hjeltefjorden.

Avis, ukeblad og TV-intervju

Tretti år etter krigens slutt var Helles hemmelige rute forholdsvis ukjent inntil hans papirer og dokumentasjon ble mer kjent og saken etterhvert fikk en betydelig omtale i media. Forfatteren Arnfinn Haga skrev boka Måne over Øygarden (1988) som bidro til stor medieoppmerksomhet, blant annet med presentasjon av Helle og hans innsats i Frokost-TV (NRK) ved Nils Gunnar Lie.

Kongens takk til Dorthea Skagenes

I 2005 ble Dorthea Skagenes (1887-1974) kåret til «århundrets nordhordlending» av leserne av Avisa Nordhordland som stemte henne frem i forbindelse med 100-årsmarkeringen for unionsoppløsningen.

Kong Harald V besøkte Radøy i juni 2009 og holdt en tale der han blant annet sa: «Med sin strategiske beliggenhet fikk Radøy en viktig rolle i flyktningtrafikken under den andre verdenskrig. Mange lå i skjul på gården Skageneset og ventet på overfart til England. Jeg vet at Dorthea Skagenes ble kåret til århundrets nordhordalending for sin innsats under krigen. Datteren Ingeborg Skagenes, som var tenåring i krigsårene, var med på dette farlige arbeidet. Dronningen og jeg gleder oss til å treffe blant andre henne som vår gjest senere i dag under mottakelsen på Kongeskipet.»

Dorthea Skagenes ble lovet nytt tak av Hans Helle som takk for hennes viktige samarbeid under krigen. Takket være god hjelp fra flyktningene Gunnar Sandal og Veiberg ble dette løftet etterhvert oppfylt. I tillegg bidro skipsreder Fredrik Odfjell med pengebeløp til nytt tak.

Hedring av Kitty Helle - Deltagermedaljen

I 2005 mottok enken etter Hans Helle, Kitty Helle, deltagermedaljen for sin og hennes ektefelles innsats under krigen og ble hedret med en egen seremoni, med taler av ordføreren på Radøy, av admiral Egil Eikanger, forfatter Arnfinn Haga, fhv leder av Verdikommisjonen og menneskerettsdommer Hanne Sophie Greve, August Rathke og Siri (datter av Gunnar Sandal) og av Ingeborg Skagenes.

Noter

  1. 1 2 Hans Helle er oppført som Hans Hansen Helle sønn av Hans Arnesen Helle i bygdeboka for Radøy og også i avisene i forbindelse med tinglysing av skjøte på Uthella fra faren Hans Arnesen Helle. Han kalte seg Hans A. Helle da han skrev boken sin og ble omtalt som Hans A. Helle i dødsannonse og nekrolog.:7,17

Referanser

  1. 1 2 «Dødsfall». Bergens tidende 1990.07.27. Bergen. 1990-07-27. s. 13.
  2. 1 2 3 4 Haugland, Anders (2008). Radøy gjennom tidene B. 2 : Frå gnr 27/28 Kvalheim til gnr 41 Børkjeland. Radøy kommune. s. 284. ISBN 8299596017.
  3. ↑ «Tinglyste skjøter Nordhordland». Bergens Arbeiderblad 1951.09.14. Bergen. 1951-09-14. s. 8.
  4. ↑ «Tinglyste skjøter». Bergens tidende 1952.08.16. Bergen. 1952-08-16. s. 2.
  5. ↑ Helle, Hans A. (1976). liten beretning fra krigens dager. <Uthella>: Hans A.Helle.
  6. ↑ «Minneord». Bergens tidende 1990.07.28. Bergen. 1990-07-28. s. 21.
  7. ↑ Haga, Arnfinn (1988). Måne over Øygarden. Cappelen. ISBN 8202112583.
  8. ↑ «Båten til friheten». www.bt.no. 28. juli 2003. Besøkt 10. mai 2025.
  9. ↑ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 10. mai 2025.
  10. ↑ Hans Helle: En liten beretning fra krigens dager..., s. 82
  11. ↑ Hans Helle: En liten beretning fra krigens dager... - s. 88
  12. ↑ Haga, 1988, side 19-20, 26-28.
  13. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 «St. prp. nr. 119 (1968-69). Billighetserstatninger av statskassen.». Stortingsforhandlinger (ib. utg.). 1968/69 Vol. 113 Nr. 2. Oslo: [Forvaltningstjenestene]. 1968. s. 11 (elektronisk side 988.
  14. ↑ «Dokument nr. 3 (1969-70)». Stortingsforhandlinger (ib. utg.). 1969/70 Vol. 114 Nr. 5. Oslo: [Forvaltningstjenestene]. 1969. s. 41 (elektronisk side 135).
  15. ↑ «Erstatning og ettergivelse - Europarådet». Stortingsforhandlinger (ib. utg.). 1968/69 Vol. 113 Nr. 9. Oslo: [Forvaltningstjenestene]. 1968. s. 25 (elektronisk side 25).
  16. ↑ Hans Helle: En liten beretning fra krigens dager... s.89.

Litteratur

Eksterne lenker

Autoritetsdata