Hans Kelsen

Hans Kelsen
Født	11. okt. 1881; Praha
Død	19. apr. 1973 (91 år); Berkeley
Beskjeftigelse	Advokat, dommer, filosof, universitetslærer, jurist
Embete	Member of the Constitutional Court of Austria ;
Utdannet ved	Universitetet i Wien; Harvard University; Universitetet i Heidelberg; Akademisches Gymnasium
Ektefelle(r)	Margarete Kelsen
Far	Adolf Kelsen
Barn	Hanna Renate Kelsen; Maria Beate Feder
Nasjonalitet	Cisleithania (–1918); USA (1945–); Østerrike (1918–1936); Tsjekkoslovakia (1936–)
Medlem av	American Academy of Arts and Sciences; Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen; Folkerettsinstituttet (1954–); Det østerrikske vitenskapsakademiet; Accademia Nazionale dei Lincei (1955–);
Utmerkelser	11 oppføringer Ehrenring der Stadt Wien; Stort fortjenstkors med stjerne av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden; Stort ærestegn i sølv med stjerne av Ærestegnet for fortjenester; Æresdoktor ved Universitetet i Wien; Æresdoktor ved universitetet i Salzburg; Honorary doctor of the University of Utrecht; Æresdoktor ved Harvard University (1936); Honorary Doctorate from the National Autonomous University of Mexico (1951); Østerrikes æreskors for vitenskap og kunst (1961); Æresdoktor ved Sorbonne (1963); Honorary doctorate of Strasbourg-III University (1972)
Arbeidssted	8 oppføringer Universitetet i Wien; University of California, Berkeley; Universität zu Köln; Université de Genève; Karlsuniversitetet i Praha; Naval War College; Instituto Tecnológico y de Estudios Superiores de Monterrey; Graduate Institute of International Studies (1932–1953) (universitetslærer)
Fagfelt	Lov og rett, rettskildelære, statsrett, folkerett
Doktorgrads-; studenter	Alfred Schütz
	Hans Kelsen på Commons

Hans Kelsen (1881–1973) var en østerriksk rettsteoretiker. Han regnes som en av de fremste jurister og rettsfilosofer i det tyvende århundre.

Hans Kelsen ble født 11. oktober 1881 i Praha i en jødisk familie. Familien flyttet til Wien der Hans Kelsen blant annet gikk på gymnaset. Ludwig von Mises var en klassekamerat og venn. Han studerte jus i Wien, hvor han habiliterte seg i 1911 i statsrett og rettsfilosofi. Han var deretter professor i Wien (til 1930) og Köln, fra 1933 i Genève. Han ble presset til å gå av og forlate Tyskland etter nazistenes maktovertakelse. I 1940 emigrerte han til USA, og ble tilknyttet Berkeley-universitet der han var professor i statsvitenskap fra 1945. Han gikk av med pensjon fra Berkeley i 1952 og underviste deretter blant i Geneve og ved Naval War College i Newport.

Kelsen var grunnlegger av den rene rettslære, som han ga rettspositivismen et nytt grunnlag med, basert på idéen om en Grundnorm.

Politisk stod han sosialdemokratiet nær og representerte et interessepluralistisk bilde av demokratiet. En av hans hovedmotstandere var Carl Schmitt. De to var samtidig venner. Kelsen mente at liberaldemokratiet var legitimt i kraft av de legitime prosedyrene for utforming av lov og politikk; prosedyrene følger i sin tur av høyere normer.

Han var en av forfatterne av Østerrikes forfatning av 1920, og ble utnevnt til dommer i forfatningsdomstolen på livstid, selv om han ble fjernet fra stillingen i 1930 som følge av kontroverser rundt domstolens avgjørelser og et økende konservativt politisk klima. I 1930 ble han professor i folkerett og rettsvitenskap ved Universitetet i Køln.

Kelsen var Hersch Lauterpachts lærer i Wien; begge hadde jødisk familiebakgrunn fra Galicja. Lauterpacht ble en av datidens ledende folkerettseksperter og medvirket til det juridiske grunnlaget for Nürnbergprosessen.

Kelsen døde 19. april 1973 i Berkeley. Bortsett fra noen besøk i Wien returnerte Kelsen ikke til Østerrike.

Hovedverker

Reine Rechtslehre (1934)
Allgemeine Theorie der Normen
Österreichisches Staatsrecht
Vom Wesen und Wert der Demokratie (1920)
Allgemeine Staatslehre
Principles of International Law
Was ist Gerechtigkeit?
Der soziologische und der juristische Staatsbegriff (1928)
Hauptprobleme der Staatslehre, Wien 1993

Referanser

↑ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Hans-Kelsen, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
1 2 Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
1 2 3 4 Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Hans_Kelsen, besøkt 17. oktober 2026^{[Hentet fra Wikidata]}
1 2 Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000003752, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
1 2 Kunstarkivet, abART person-ID 75752, besøkt 1. april 2021^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ DOI 10.5281/ZENODO.18315206, besøkt 20. januar 2026^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ geschichte.univie.ac.at^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ www.transatlanticperspectives.org, besøkt 10. desember 2018^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ Le Monde, «Notre équipement actuel répond tout au plus au Paris de 1950 déclare le recteur Roche», side(r) 22, utgitt 8. november 1963^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ Journal officiel de la République française, side(r) 5034, utgitt 18. mai 1972^{[Hentet fra Wikidata]}
1 2 3 Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn20000700878, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
1 2 Langeland, Nils Rune (2024). Frihetens grense. Oslo: J.M. Stenersens forlag. ISBN 9788272018138.
1 2 3 4 Jacobson, Arthur J.; Schlink, Bernhard; Cooper, Belinda; Caldwell, Peter C.; Cloyd, Stephen; Dyzenhaus, David; Hemetsberger, Stephan (2000). Weimar: A Jurisprudence of Crisis (1 utg.). University of California Press. ISBN 978-0-520-22059-1. doi:10.1525/j.ctt1pnn07.7.
1 2 3 4 5 6 Halbach, Edward C. (1973). «In Memoriam: Hans Kelsen (1881-1973)». California Law Review. 4. 61: 957–960. ISSN 0008-1221. Besøkt 18. februar 2025.
↑ Slagstad, Rune (2015). Slagstads kube. [Oslo]: Pax. ISBN 9788253037981.
↑ Schuett, Robert (2021). Hans Kelsen's Political Realism. Edinburgh University Press. ISBN 978-1-4744-8168-7. doi:10.3366/j.ctv1hm8gqx.4.
↑ Scheuerman, William E. (1996). «Carl Schmitt's Critique of Liberal Constitutionalism». The Review of Politics. 2. 58: 299–322. ISSN 0034-6705. Besøkt 18. februar 2025.
↑ Kinander, Morten (24. mai 2026). «(+) Ei reise gjennom den intellektuelle mørketida». dagogtid (på norsk nynorsk). Besøkt 1. juli 2026.

Eksterne lenker

www.hans-kelsen.de

[hash-c1119f6ced6abbe1df656c01ba98dfb5ba690685-1] Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Hans-Kelsen, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-abc9457dcf728dd069b8ed5b2e1a86035cf2b679-2] 1 2 Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-9068de384acbd3dcb26e59c6108f71b8ad56db3b-3] 1 2 3 4 Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Hans_Kelsen, besøkt 17. oktober 2026^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-1c1a681ba751c0c37d4659720317e07d2b00bf8d-4] 1 2 Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000003752, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-332d162d365fc309135025684aa893bfe39caf21-5] Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-962c2c9ed5a3fc77379170e2bd9af72a56439f30-6] 1 2 Kunstarkivet, abART person-ID 75752, besøkt 1. april 2021^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-503c8b8879ebe3e0e1614b921627708c0b8228ca-7] Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-1056fd0baff471700a822e3d971341db89ff9a10-8] DOI 10.5281/ZENODO.18315206, besøkt 20. januar 2026^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-45bbb5aa5b9e5c039085a2536ae691673d016113-9] schichte.univie.ac.at^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-d68d083dd592ab248c92881cf91cffae22dba432-10] www.transatlanticperspectives.org, besøkt 10. desember 2018^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-56ceed51720a176f74bbbaac3519c933d33d2b8a-11] Le Monde, «Notre équipement actuel répond tout au plus au Paris de 1950 déclare le recteur Roche», side(r) 22, utgitt 8. november 1963^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-9c4f2cb9a1f059d6c37c4e26b1f3d97ae6481c7b-12] Journal officiel de la République française, side(r) 5034, utgitt 18. mai 1972^{[Hentet fra Wikidata]}

[wikidata-0f81cf8bed1eda4e7b60bdf819ffb2599b52a533-v18-13] 1 2 3 Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn20000700878, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/

[:12-14] 1 2 Langeland, Nils Rune (2024). Frihetens grense. Oslo: J.M. Stenersens forlag. ISBN 9788272018138.

[:1-15] 1 2 3 4 Jacobson, Arthur J.; Schlink, Bernhard; Cooper, Belinda; Caldwell, Peter C.; Cloyd, Stephen; Dyzenhaus, David; Hemetsberger, Stephan (2000). Weimar: A Jurisprudence of Crisis (1 utg.). University of California Press. ISBN 978-0-520-22059-1. doi:10.1525/j.ctt1pnn07.7.

[:0-16] 1 2 3 4 5 6 Halbach, Edward C. (1973). «In Memoriam: Hans Kelsen (1881-1973)». California Law Review. 4. 61: 957–960. ISSN 0008-1221. Besøkt 18. februar 2025.

[17] Slagstad, Rune (2015). Slagstads kube. [Oslo]: Pax. ISBN 9788253037981.

[18] Schuett, Robert (2021). Hans Kelsen's Political Realism. Edinburgh University Press. ISBN 978-1-4744-8168-7. doi:10.3366/j.ctv1hm8gqx.4.

[19] Scheuerman, William E. (1996). «Carl Schmitt's Critique of Liberal Constitutionalism». The Review of Politics. 2. 58: 299–322. ISSN 0034-6705. Besøkt 18. februar 2025.

[20] Kinander, Morten (24. mai 2026). «(+) Ei reise gjennom den intellektuelle mørketida». dagogtid (på norsk nynorsk). Besøkt 1. juli 2026.

Hans Kelsen

Født		11. okt. 1881 Praha
Død		19. apr. 1973 (91 år) Berkeley
Beskjeftigelse		Advokat, dommer, filosof, universitetslærer, jurist
Embete		Member of the Constitutional Court of Austria
Utdannet ved		Universitetet i Wien Harvard University Universitetet i Heidelberg Akademisches Gymnasium
Ektefelle(r)		Margarete Kelsen
Far		Adolf Kelsen
Barn		Hanna Renate Kelsen Maria Beate Feder
Nasjonalitet		Cisleithania (–1918) USA (1945–) Østerrike (1918–1936) Tsjekkoslovakia (1936–)
Medlem av		American Academy of Arts and Sciences Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen Folkerettsinstituttet (1954–) Det østerrikske vitenskapsakademiet Accademia Nazionale dei Lincei (1955–)
Utmerkelser		11 oppføringer Ehrenring der Stadt Wien Stort fortjenstkors med stjerne av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden Stort ærestegn i sølv med stjerne av Ærestegnet for fortjenester Æresdoktor ved Universitetet i Wien Æresdoktor ved universitetet i Salzburg Honorary doctor of the University of Utrecht Æresdoktor ved Harvard University (1936) Honorary Doctorate from the National Autonomous University of Mexico (1951) Østerrikes æreskors for vitenskap og kunst (1961) Æresdoktor ved Sorbonne (1963) Honorary doctorate of Strasbourg-III University (1972)
Arbeidssted		8 oppføringer Universitetet i Wien University of California, Berkeley Universität zu Köln Université de Genève Karlsuniversitetet i Praha Naval War College Instituto Tecnológico y de Estudios Superiores de Monterrey Graduate Institute of International Studies (1932–1953) (universitetslærer)
Fagfelt		Lov og rett, rettskildelære, statsrett, folkerett
Doktorgrads- studenter		Alfred Schütz
Hans Kelsen på Commons