| Hans Ruin | |||
|---|---|---|---|
Hans Ruin cirka 1930. (svensk) | |||
| Født | 18. juni 1891 Helsingfors | ||
| Død | 3. nov. 1980 Stockholm S:t Görans församling | ||
| Beskjeftigelse | Filosof, skribent, psykolog, estetiker | ||
| Utdannet ved | Helsingfors universitet (1909–) | ||
| Far | Waldemar Ruin | ||
| Søsken | Ingrid Ruin | ||
| Barn | Olof Ruin Martina Ruin | ||
| Nasjonalitet | Sverige Finland (1917–) Storfyrstedømmet Finland (–1917) | ||
| Morsmål | Svensk | ||
| Språk | Svensk, finsk | ||
| Utmerkelser | Doblougprisen (1957) De Nios Stora Pris (1962) Tollanderska priset (1935) Statsrådet Mauritz Hallberg's prize (1937) | ||
| Sjanger | Essay | ||
Hans Valdemar Ruin (født 18. juni 1891 i Helsingfors i Finland, død 3. november 1980 i Stockholm) var en svensk filosof og estetiker. Han var professor i filosofi ved Åbo Akademi 1945-1946 og dosent i estetikk ved Lunds universitet 1947.
Ruin var sønn av professor Waldemar Ruin og Flora Lindholm. Han giftet seg i 1917 med Karin «Kaisi» Sievers (født 1894), som var datter av arkiater Klas Richard Sievers og friherrinne Karin von Bonsdorff. Han var far til Olof Ruin og morfar til Marika Lagercrantz. Hans sønnesønn fikk også navnet Hans Ruin og ble filosof, - Hans Ruin den yngre.
Svenska kulturfonden innstiftet i 2003 Hans Ruin-tevlingen for essayister. Konkurransen arrangeres hvert annet år.