En pilots syn på Edwards Air Force Base i California, som viser det viktigste base-området som ligger ved siden av Rogers Dry Lake.
Happy Bottom Riding Club var en klubb, restaurant og hotell, etablert og drevet av flyveren Pancho Barnes i nærheten av Edwards Air Force Base i Antelope Valley i Mojaveørkenen i California, USA. Stedet var også kjent under navnet Rancho Oro Verde Fly-Inn Dude Ranch.
Klubben oppnådde stor popularitet på 1940-tallet og ble et samlingspunkt for både testpiloter fra den nærliggende flybasen og medlemmer av Hollywoodeliten. På høyden av sin virksomhet hadde klubben over 9000 medlemmer fra hele verden.
Happy Bottom Riding Club og Pancho Barnes er omtalt i Tom Wolfes bok The Right Stuff (1979) og i filmatiseringen med samme navn fra 1983.
Da det amerikanske flyvåpenet (USAF) ønsket å utvide rullebanene ved Edwards Air Force Base, forsøkte det å overta eiendommen gjennom fremgangsmåter som inkluderte ekspropriasjon via mellomledd. Dette førte til en langvarig og kontroversiell rettsprosess. Barnes vant til slutt saken, men etter at klubben brant ned på 1950-tallet, ble planene om gjenåpning aldri realisert.
Etableringen av klubben
Barnes kjøpte eiendommen i 1935 hvor klubben senere ble bygget. Planen var å dyrke blålusern, holde griser og storfe og starte et meieri. Siden den lå i nærheten U.S. Army Air Corps' base på Edwards Air Force Base som ble utvidet i etterkrigstiden, vokste stedets andre virksomheter; restaurant, bar, og hotell. Til slutt omfattet denne ranchen også en bedrift med bare kvinnelige ansatte, og det ble et yndet reisemål for testflyvere som kunne slappe av her.
Fasiliteter
Sammen med et svømmebasseng og en Rodeo Stadion hadde Rancho Oro Verde en flystripe som var det første Barnes opprettet i 1935 for å holde kontakten med sine flyvenner og sosiale omgangskrets fra sør for San Gabriel Mountains. Besøkene, både sivile og militære, benyttet flystripen og bodde på Rancho Oro Verde, mens Barnes ofte holdt arrangementer for å underholde sine gjester, som inkluderte grilling og skattejakt for 200 dollar i sølv. Rodeo Stadion holdt tredagers weekend rodeos sponset i fellesskap av den lokale VFW-avdelingen i Lancaster.
Det opprinnelige svømmebassenget var rektangulært og var et av det første bygget i Antelope Valley, men det ble ødelagt av Tehachapi-jordskjelvet i 1952. Det nye bassenget var rundt og hadde en sirkulær rampe som visstnok tillot Barnes å ri sin hest ned i bassenget. Dette bassenget var modellert etter et som Barnes hadde hatt i Pasadena-området. Bassenget var opplyst om natten — et hjelpemiddel for visuell flynavigasjon. Slik som det er avbildet i boken og filmen Right Stuff, ble en tradisjon startet da Chuck Yeager brøt lydmuren i Bell X-1 og Barnes ga ham en gratis biffmiddag. Etter det fikk pilotene gratis biffmiddag da de personlig brøt lydmuren første gang. Etter Yeagers prestasjon ble lydmuren ofte brutt fra Edwards AFB på slutten av 1940-tallet og tidlig på 1950-tallet, og Barnes måtte gi gratis middager flere ganger i løpet av en uke.
Skiftende tider, rettssaker og slutten
Til tross for vennskapelig forhold mellom Barnes og det militære, surnet relasjonene etter en endring av kommandoen i 1952, fire år etter Muroc Army Air Base ble Edwards Air Force Base. En grunn til friksjon mellom Barnes og basesjefen var økningen i flyvninger fra Edwards, sammen med en økning i flyvninger på klubbens flystripe. Etter at han overtok ledelsen ved basen, begynte general Albert Boyd, som var en beundrer og venn av Barnes, å skjelle henne ut fordi hennes besøkende gjester kom for nær militært luftrom. Anklager dukket opp om at klubben var et bordell, noe Barnes mente var fremsatt for hun nektet å selge sin ranch til regjeringen for utvidelse av rullebanen. Barnes' vertinner hadde strenge regler, men mange rakket ned på påstandene. På grunn av rykter forbød Force sine tjenestemenn å besøke klubben. Det ødela det meste av dets virksomhet. Siden hun og regjeringen var midt i forhandlinger om å fastsette en rettferdig pris for virksomheten og eiendommen, følte Barnes seg sveket av forbudet. Da regjeringen anla rettssak gikk Barnes til motsøksmål for sjikane, trakassering, ulovlig anskaffelse av land og konspirasjon. Ranchen ble ødelagt av brann 13. november 1953, kort tid før søksmålet skulle opp til doms. Barnes endte opp med å bosette seg i nærheten, i Cantil, og landet ble kjøpt av Air Force. Den foreslåtte utvidelse av rullebanen ble aldri gjennomført.
Barnes' planer om å etablere Happy Bottom Ranch på sitt og hennes manns land i Cantil ble aldri materialisert.
Legacy
Medlemmer av Ninety-Niners og deres familier deltar på Pancho Barnes Dag 7. november 2009.
I tillegg til boken Right Stuff er klubben også foreviget i Lauren Kesslers biografi om Barnes, The Happy Bottom Riding Club. Barnes' liv ble også filmet i en dokumentarfilm for PBS i 2009 som ble sendt på KOCE-TV med tittelen The Legend of Pancho Barnes and the Happy Bottom Riding Club. En annen TV-film ble sendt på CBS TV-Network, Pancho Barnes (1988), med Valerie Bertinelli, som var en fiksjonalisert versjon av Barnes' liv og hendelser knyttet til The Happy Bottom Riding Club.
Air Force-personell fra Edwards holder en årlig grillfest på stedet Happy Buttom Riding Club en gang lå, i erindringen av Barnes og hennes ranch. Besøkende kan fortsatt se restene av bassenget, og restaurantenes grunnmur (inkludert skorstein) og låven. Fra luften er et omriss av flystripen synlig.
↑Rebecca Amber, Staff Writer (14. februar 2014). «Edwards to preserve Rancho Oro Verde». United States Government. Arkivert fra originalen 22. februar 2015. Besøkt 22. februar 2015.«Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 22. februar 2015. Besøkt 29. desember 2016.CS1-vedlikehold: Uheldig URL (link)
