Harald Turner

Bakgrunn

Harald Turner var sønn av en Oberleutnant. Han tok gymnaset ved Kronberger Hof i Mainz. Fra 1908 til 1920 gjorde han krigstjeneste i den tyske hæren som infanterioffiser. Han ble dekorert etter å ha blitt alvorlig såret under første verdenskrig.

I 1916 giftet han seg med Heidi Bechtel. Et år senere fikk de datteren Irmingard og i 1918 sønnen Harald.

Etter krigen ble han med i frikorpset «Wesel» (1919-1920). I 1920-årene tok han doktorgraden i jus og ble ansatt i det prøyssiske finansdepartementet.

I 1930 ble Turner medlem av NSDAP og i 1932 ble han tatt opp i SS.

Karriere i det tredje rike

Fra 1933 til 1936 var Turner regjeringspresident i Koblenz. I 1934 ble han tjenestemann innen SD-Hauptamt, som senere ble innlemmet i Reichssicherheitshauptamt (RSHA), Nazitysklands sikkerhetsministerium.

Etter Tysklands felttog mot Polen i september 1939 var han engasjert innen Generalguvernementets forvaltning. Året derpå beseiret Tyskland Frankrike og Turner ble da sjef for den tyske militærforvaltningen i Paris.

Jødeforfølgelsene og andre forbrytelser i Serbia

I september 1941 ble Turner forfremmet til Gruppenführer (tilsvarende generalløytnant) og utnevnt til stabssjef for den tyske militærforvaltningen i Serbia, Gebiet des Militärbefehlshabers in Serbien, som, foruten Serbia, også bestod av Kosovos nordre del samt Banat. Innen kort ble det etter hans anvisninger innledet massedrap av jøder og sigøynere. I en ordre av oktober 1941 skrev Turner at jøder og sigøynere utgjorde en sikkerhetsrisiko i området. Videre hevdet han at det er jødene som hadde frembragt krigen og at de derfor måtte tilintetgjøres.

Den 2. oktober 1941 drepte jugoslaviske partisaner 21 soldater fra en tysk kommunikasjonsenhet i Topola. Den militære kommanderende Franz Böhme beordret da Turner å la avrette 100 fanger for hver drepte tysker. Turner valgte ut 2 100 jøder og kommunister fra konsentrasjonsleirene i Šabac og Beograd. Böhme og Turner var også ansvarlige for massakrene i Kraljevo og Kragujevac samme måned, da tusentalls jøder ble skutt.

I mars 1942 levete Reichssicherheitshauptamt en gassvogn etter ønske fra Turner eller Emanuel Schäfer, sjef for Sicherheitspolizei (Sipo) og Sicherheitsdienst (SD) i Beograd. I løpet av ca to måneder gasset SS ihjel omkring 8 000 jødiske kvinner og barn fra konsentrasjonsleiren Sajmište i denne gassvognen. Den 29. august 1942 rapporterte Turner i en tale til den nytiltrådte øverstkommanderende for Balkan, Alexander Löhr:

«Serbia er det eneste land der jøde- og sigøynerspørsmålet er blitt løst.»

Etter Balkan-tiden

I begynnelsen av 1944 ble Turner stedfortredende sjef for SS-Rasse- und Siedlungshauptamt, ministeriet for rase og kolonisasjon. Dette embedet skulle beskjeftige seg med den tyske germaniseringspolitikk, særlig i Polen og i Sovjetunionen. Etter å i heftige ordelag ha kritisert SS-skolen i Bad Tölz, ble han avskjediget og kommandert til fronten.

I andre verdenskrigs sluttfase ble Turner arrestert av britiske styrker og deretter utlevert til Jugoslavia, der han ble dømt til døden for krigsforbrytelser og ble henrettet ved hengning.