| Harald Turner | |||
|---|---|---|---|
| Født | 8. okt. 1891 Leun (Det tyske keiserrike, Regierungsbezirk Koblenz, Provinsen Rhinland, Kongeriket Preussen) | ||
| Død | 9. mars 1947 Beograd | ||
| Beskjeftigelse | Jurist, offiser | ||
| Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (1930–) | ||
| Nasjonalitet | Det tyske keiserrike Weimarrepublikken Nazi-Tyskland | ||
| Medlem av | Schutzstaffel | ||
Harald Turner (født 8. oktober 1891 i Leun i Tyskland, død 1947 i Beograd i Jugoslavia) var en tysk nazist, SS-general, jurist og statsråd. Under andre verdenskrig var han stabssjef for den tyske militære administrasjon i det okkuperte Jugoslavia. Han deltok også i første verdenskrig.
Turner ble etter andre verdenskrig dømt til døden og henrettet for krigsforbrytelser.
Harald Turner var sønn av en Oberleutnant. Han tok gymnaset ved Kronberger Hof i Mainz. Fra 1908 til 1920 gjorde han krigstjeneste i den tyske hæren som infanterioffiser. Han ble dekorert etter å ha blitt alvorlig såret under første verdenskrig.
I 1916 giftet han seg med Heidi Bechtel. Et år senere fikk de datteren Irmingard og i 1918 sønnen Harald.
Etter krigen ble han med i frikorpset «Wesel» (1919-1920). I 1920-årene tok han doktorgraden i jus og ble ansatt i det prøyssiske finansdepartementet.
I 1930 ble Turner medlem av NSDAP og i 1932 ble han tatt opp i SS.
Fra 1933 til 1936 var Turner regjeringspresident i Koblenz. I 1934 ble han tjenestemann innen SD-Hauptamt, som senere ble innlemmet i Reichssicherheitshauptamt (RSHA), Nazitysklands sikkerhetsministerium.
Etter Tysklands felttog mot Polen i september 1939 var han engasjert innen Generalguvernementets forvaltning. Året derpå beseiret Tyskland Frankrike og Turner ble da sjef for den tyske militærforvaltningen i Paris.

I september 1941 ble Turner forfremmet til Gruppenführer (tilsvarende generalløytnant) og utnevnt til stabssjef for den tyske militærforvaltningen i Serbia, Gebiet des Militärbefehlshabers in Serbien, som, foruten Serbia, også bestod av Kosovos nordre del samt Banat. Innen kort ble det etter hans anvisninger innledet massedrap av jøder og sigøynere. I en ordre av oktober 1941 skrev Turner at jøder og sigøynere utgjorde en sikkerhetsrisiko i området. Videre hevdet han at det er jødene som hadde frembragt krigen og at de derfor måtte tilintetgjøres.
Den 2. oktober 1941 drepte jugoslaviske partisaner 21 soldater fra en tysk kommunikasjonsenhet i Topola. Den militære kommanderende Franz Böhme beordret da Turner å la avrette 100 fanger for hver drepte tysker. Turner valgte ut 2 100 jøder og kommunister fra konsentrasjonsleirene i Šabac og Beograd. Böhme og Turner var også ansvarlige for massakrene i Kraljevo og Kragujevac samme måned, da tusentalls jøder ble skutt.
I mars 1942 levete Reichssicherheitshauptamt en gassvogn etter ønske fra Turner eller Emanuel Schäfer, sjef for Sicherheitspolizei (Sipo) og Sicherheitsdienst (SD) i Beograd. I løpet av ca to måneder gasset SS ihjel omkring 8 000 jødiske kvinner og barn fra konsentrasjonsleiren Sajmište i denne gassvognen. Den 29. august 1942 rapporterte Turner i en tale til den nytiltrådte øverstkommanderende for Balkan, Alexander Löhr:
«Serbia er det eneste land der jøde- og sigøynerspørsmålet er blitt løst.»
I begynnelsen av 1944 ble Turner stedfortredende sjef for SS-Rasse- und Siedlungshauptamt, ministeriet for rase og kolonisasjon. Dette embedet skulle beskjeftige seg med den tyske germaniseringspolitikk, særlig i Polen og i Sovjetunionen. Etter å i heftige ordelag ha kritisert SS-skolen i Bad Tölz, ble han avskjediget og kommandert til fronten.
I andre verdenskrigs sluttfase ble Turner arrestert av britiske styrker og deretter utlevert til Jugoslavia, der han ble dømt til døden for krigsforbrytelser og ble henrettet ved hengning.