Hardmetaller er harde materialer som hovedsakelig brukes til verktøy, for eksempel i maskinering, boring eller som slitestål.
Hardmetaller er harde materialer som hovedsakelig brukes til verktøy, for eksempel i maskinering, boring eller som slitestål.
Hardmetall ble utviklet som et slitesterkt alternativ til diamant, og ble først patentert i Tyskland i 1923.
Hardmetall består vanligvis av wolframkarbid (~90 vekt%) som hardemne, kobolt (~10 vekt%) som bindemetall og polyetylenglykol (PEG) som bindemiddel for grønnkroppen. Avhengighet av bruksområdet for sluttproduktet kan man i noen tilfeller tilsette andre karbider og metaller, som for eksempel:
Tantal- og niobkarbid øker varmebestandigheten.
Produksjonen av hardmetall skjer vanligvis pulvermetallurgisk. De inngående bestandsdelene males sammen og blandes til et pulver som så presses til en grønkropp og sintreres i vakuumet til ønsket geometri. Deretter kan materialet trenge viss etterbehandling, og i visse tilfeller et ytterbelegg.