Harpiks

Mastiks, en naturlig harpiks fra mastikstreet (Pistacia lentiscus).

Harpiks er en samlebetegnelse på naturlige, organiske stoffer som dannes hos en rekke planter, særlig trær. Harpiks består hovedsakelig av terpener og beslektede forbindelser og er vanligvis uløselig i vann, men løselig i egnede organiske løsemidler. Harpiks kan være flytende eller seig, men også fast og sprø.

Harpiks inngår blant annet i kvae, den klebrige blandingen som skilles ut fra bartrær. Begrepene brukes ofte om hverandre, men harpiks er en bredere betegnelse som både omfatter den faste massen som blir igjen når kvaen stivner, men også tilsvarende plantesekreter fra andre planter.

Forekomst og egenskaper

Harpiks finnes blant annet hos planter i furufamilien og hos forskjellige tropiske treslag. Den kjemiske sammensetningen varierer mellom planteartene, og noen harpikser inneholder også fenoliske forbindelser.

I en kjemisk inndeling av plantesekreter skilles det mellom harpiks, plantegummi og fenoliske stoffer, som blant annet omfatter polyfenoler. Plantegummi består hovedsakelig av polysakkarider og har andre kjemiske egenskaper enn harpiks. Det finnes også blandinger av harpiks og plantegummi, kalt gummiharpiks.

Kvae

Utdypende artikkel: Kvae

Hos bartrær inngår harpiks i kvaen, som beskytter treet mot skader, insekter og sykdomsfremkallende organismer. Kvae består av harpiksstoffer og flyktige forbindelser, blant annet bestanddelene i terpentinolje. Når de flyktige stoffene fordamper, blir den gjenværende massen mer harpiksrik og fastere. Kjemiske reaksjoner, blant annet polymerisering, kan også bidra til at den herder.

Typer naturlig harpiks

Naturlige harpikser varierer i kjemisk sammensetning, konsistens og opprinnelse. Noen er myke og klebrige, mens andre er harde og sprø. Blant naturlige harpikser finnes:

Rav er fossilisert harpiks som er blitt omdannet gjennom svært lang tid. Insekter og andre små organismer kan bli fanget i den klebrige harpiksen. Dersom de senere dekkes av mer harpiks, kan de bli bevart som inneslutninger i rav. Kopal kan også forekomme som yngre, delvis fossilisert harpiks.

Utvinning og bruk

Harpiks på et tre med snitt for harpiksutvinning, langs Pecherpfad («harpikssankerstien») ved Hölles i Niederösterreich, Østerrike.

Harpiks kan samles der den naturlig siver ut fra planter, eller utvinnes ved å lage snitt i barken på harpiksproduserende trær.

Forskjellige typer naturlig harpiks har gjennom historien vært brukt til blant annet lakk, lim, røkelse, parfyme og medisinske preparater, og som tetnings- og bindemiddel.

Syntetisk harpiks

Utdypende artikkel: Syntetisk harpiks

Betegnelsen harpiks brukes også om kunstig fremstilte materialer, blant annet epoksyharpiks og polyuretanharpiks. Slike materialer brukes blant annet i lim, overflatebehandling og støping, og kan herde fra flytende til fast form gjennom kjemiske reaksjoner.

Det engelske ordet resin betyr harpiks, men brukes også på norsk, særlig om syntetiske støpematerialer. Betegnelsen viser ikke til én bestemt plasttype.

Se også