| Harry Ivarson | |||
|---|---|---|---|
| Født | 7. sep. 1892 Chicago | ||
| Død | 23. aug. 1967 (74 år) Bergen | ||
| Beskjeftigelse | Filmregissør, manusforfatter | ||
| Far | William Ivarson | ||
| Mor | Anna Ivarson | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Harry S. Ivarson (født 7. september 1892 i Chicago, Illinois, USA, død 1967) var en norsk filmregissør og manusforfatter.
Harry Ivarson var sønn av skuespillerne William Ivarson og Anna Ivarson. De fikk foruten Harry barna Wictor (1893) og Borghild (1895). I 1910 bodde familien i Årstad.
Ivarson studerte film både i USA og Tyskland. Han debuterte som regissør og manusforfatter i Tyskland i 1923 med Wenn Männer richten under pseudonymet Harry Williams. Den ble etterfulgt i Norge av Til sæters (1924), Fager er lien (1925), Simen Mustrøens besynderlige opplevelser (1926), Madame besøker Oslo (1927) og Den glade enke i Trangvik (1927), som ble hans siste stumfilm. På 1930-tallet gikk Ivarson over til talefilm og regisserte - sammen med Per Aabel - Jeppe på bjerget (1933). I 1943 regisserte han sin siste film, dokumentarfilmen Bergen. Ivarson var sjef for NRKs virksomhet i Bergen under krigen og satt i Kulturtinget.