Harry Warner

Harry Warner
FødtHirsz Mojżesz Wonsal
12. des. 1881Rediger på Wikidata
Krasnosielc
Død25. juli 1958Rediger på Wikidata (76 år)
Los Angeles
Hollywood
BeskjeftigelseFilmprodusent, mediabaron, forretningsdrivende, gründer Rediger på Wikidata
SøskenAlbert Warner
Jack Warner
Sam Warner
BarnBetty Warner Sheinbaum
Doris Warner
PartiDet republikanske parti
NasjonalitetUSA
Polen
GravlagtHome of Peace Cemetery
UtmerkelserÆres-Oscar (1938)
California Hall of Fame (2012)
Stjerne på Hollywood Walk of Fame

Harold Morris Warner (opprinnelig Hirsch Moses Wonsal; 1881–1958) var en polsk-født amerikansk filmprodusent og en av de fire Warner-brødrene. Han ble tildelt en æres-Oscar ved Oscar-utdelingen i 1939.

Liv og virke

Harold Warner, født Hirsch Moses Wonsal i Kongress-Polen, var den eldste av tolv barn som immigrerte til USA med sine foreldre, faren Benjamin Wonsal, var en skomaker født i Krasnosielc, og Pearl Leah Eichelbaum. De var askenasiske jøder. De flyttet en del rundt i USA, og i Canada, de første årene etter de forlot Europa. Sammen med sin yngre bror Samuel grunnla han et filmteater i 1903, og kort tid etter et selskap som viste filmer på handelsmesser. Dette selskapet ble til filmdistribusjonsselskapet Warners Features Inc. i 1910, som ble omorganisert som United Film Service i 1915.

I 1918 grunnla Harry og Sam, sammen med sine andre brødre Jack og Albert, sitt første filmstudio på Sunset Boulevard i Los Angeles. I 1920 var han med på å publisere The Lost City. I 1923 grunnla de Warner Bros. Pictures, Inc. i Hollywood, som senere ble til Warner Bros. Han var president for dette selskapet, med Sam Warner som administrerende direktør (CEO), Albert Warner som finansdirektør og Jack L. Warner som ansvarlig for filmproduksjon.

Ved Oscar-utdelingen i 1939 ble han tildelt en æres-Oscar «for patriotisk tjeneste i produksjonen av historiske kortfilmer som presenterte viktige episoder i det amerikanske folks tidlige kamp for frihet.» To år senere, i 1941, ble han imidlertid tvunget til å pensjonere seg i Washington, D.C., og vitnet for en kommisjon som undersøkte filmpropaganda, og forsvarte dermed sine filmproduksjoner, da han ble anklaget for å fremme «militarisme og krigshissing» gjennom sine verk.

Hans ekteskap med Rea Levinson ga ham to barn: sønnen Lewis J. Warner, som døde i 1931 i en alder av 22 år, og datteren Doris Warner, som var gift med filmprodusent Mervyn LeRoy mellom 1934 og 1942.

Litteratur

Referanser

  1. ↑ Roglo, Rogio person-ID p=harry;n=warner[Hentet fra Wikidata]
  2. 1 2 Warner, Harry Morris (12 December 1881–25 July 1958), motion picture executive, oppført som Harry Morris Warner, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. 1 2 Find a Grave, Find a Grave-ID 3209, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ↑ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6cc1nt1, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ↑ Astrodatabank, www.astro.com[Hentet fra Wikidata]
  6. ↑ «Duquesne Amusement Supply Company», type referanse diskusjonsforum, verkets språk engelsk, utgitt 3. november 9[Hentet fra Wikidata]
  7. ↑ «Old, Old Hollywood Gossip», arkiveringsdato 15. september 2019, arkiv-URL web.archive.org, type referanse diskusjonsforum, verkets språk engelsk[Hentet fra Wikidata]
  8. ↑ biography.yourdictionary.com[Hentet fra Wikidata]
  9. ↑ www.debate.org[Hentet fra Wikidata]
  10. ↑ www.historyforsale.com[Hentet fra Wikidata]
  11. ↑ Los Angeles Times, «Harry Warner», verkets språk engelsk[Hentet fra Wikidata]
  12. ↑ Doug Sinclair, "The Family of Benjamin and Pearl Leah (Eichelbaum) Warner: Early Primary Records," (2008), published at Doug Sinclair's Archives <http://dougsinclairsarchives.com/benjaminwarnerfamily.htm Arkivert 25. februar 2015 hos Wayback Machine. Arkivert 2019-09-08 hos Wayback Machine>
  13. ↑ Walter L. Hixson, The American Experience in World War II. Quote: "Harry and Jack Warner were the sons of Polish Jews who had earlier fled their homeland to escape persecution"
  14. ↑ Michael E. Birdwell, in Celluloid Soldiers, speaks of his background: "Harry was a Polish-Jewish immigrant" in America (page 59, last paragraph).
  15. ↑ Jacobson, Lara (2018). «The Warner Brothers Prove Their Patriotism». Voces Novae: Chapman University Historical Review. 10 (1).
  16. ↑ Hixson, Walter L. (2003). The American Experience in World War II: The United States and the road to war in Europe. Taylor & Francis. ISBN 9780415940290.
  17. ↑ Cocks, Geoffrey (2004). The Wolf at the Door: Stanley Kubrick, History, & the Holocaust. Peter Lang. ISBN 9780820471150.
  18. ↑ «California Hall of Fame to induct the four Warner brothers». 17. mars 2013. Arkivert fra originalen 28. oktober 2019. Besøkt 28. oktober 2019.
  19. ↑ «From Polish village to Hollywood fame: The Polish movie mogul behind Warner Bros. Pictures». Arkivert fra originalen 25. oktober 2019. Besøkt 8. juli 2025.
  20. ↑ Warner-Sperling, Cass (1998). Hollywood Be Thy Name: The Warner Brothers Story. University Press of Kentucky. s. 32, 33. ISBN 0-8131-0958-2.