| Hasselslekten | |||
|---|---|---|---|
Hassel (Corylus avellana)
| |||
| Nomenklatur | |||
| Corylus L., 1753 | |||
| Populærnavn | |||
| hasselslekten | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planter | ||
| Divisjon | Dekkfrøete planter | ||
| Klasse | Tofrøbladete planter | ||
| Orden | Bøkeordenen | ||
| Familie | Bjørkefamilien | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 11 (+hybrider) | ||
| Habitat | terrestrisk | ||
| Utbredelse | nordlige halvkule | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Hasselslekten (Corylus) er en slekt i bjørkefamilien. Det er vanlig å regne slekten til bjørkefamilien, som er løvtrær og store busker hjemmehørende på den tempererte nordlige halvkule. Enkelte forskere velger å plassere hasselslekten (Corylus), humlebøkslekten (Ostrya), agnbøkslekten (Carpinus) og Ostryopsis i en egen familie – Corylaceae (hasselfamilien). Frukten av hasselen er hasselnøtten, som er spiselige.
Pollen (blomsterstøv) fra hasselarter, som ofte er årsaken til allergi på senvinteren eller tidlig på våren, kan identifiseres under forstørrelse (600×) ved deres karakteristiske granulære (kornet) ytre vegg (strukturen kalles exin) som har tre iøynefallende porer.
De tynne seige kvisten fra hassel er brukt til flettverk og tønnebånd. Veden brukes også til trekull, som blir av svært god kvalitet.
Nøttene inneholder ca. 60 % olje, 20 % proteiner og en del C-vitaminer. De er blitt brukt både som menneske- og dyreføde, og som råstoff for både såpe- og parfymeproduksjon.
Hasselen har tidligere hatt betydning som «varseltre»; mange nøtter betød en våt høst og kald vinter, mens få nøtter spådde en tørr høst og mild vinter.