Hatkriminalitet er en fellesbetegnelse på lovbrudd utført mot personer på grunn av deres seksuelle legning, kjønnsidentitet, religion, etniske opprinnelse, funksjonsevne eller annen status.
I Norge kom hatkriminalitet inn i den nye straffeloven som en særlig skjerpende omstendighet i 2006, blant annet som konsekvens av en bølge av hatkriminalitet mot homofile.
Riksadvokaten har i sitt rundskriv om mål og prioriteringer fremhevet at hatkriminalitet skal ha høy prioritet i straffesaksbehandlingen. I rundskrivet heter det:
«Hatkriminalitet rammer demokratiske verdier og undergraver trygghetsfølelsen i samfunnet. Det skal fortsatt rettes særskilt oppmerksomhet mot straffbare handlinger motivert av fornærmedes hudfarge, nasjonalitet, etniske opprinnelse, religion eller livssyn, seksuelle orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk eller nedsatte funksjonsevne.»
I Sverige er ikke hatkriminalitet i seg selv en kriminalitetsrubrisering, men en samlende betegnelse på lovbrudd der det i motivet var et tydelig hat mot det som fornærmede i gjerningsmannens øyne representerte. Rent lovteknisk er det en straffeskjerpningsregel i brottsbalkens 29 kap. 2 § 7 p. som aktualiseres og gir gjerningsmannen strengere straff enn han hadde fått om motivet ikke var hat mot en viss gruppe.