Hattingen

Topografi

Hattingen er en by med rundt 57 000 innbyggere som ligger i kreisen Ennepe-Ruhr ved elven Ruhr, sør i Ruhrområdet. Nabobyene er Bochum, Essen, Sprockhövel, Velbert, Witten og Wuppertal. Byen ligger mellom 60 og 306 moh.

Klima

Den årlige gjennomsnittstemperaturen lå i 2011 på 9,8 °C

Dyreliv og vegetasjon

Selv om Hattingen ligger ved Ruhrområdet er det store arealer med blandet skog. Der finnes pattedyr som rådyr, hare og rev. Bever finnes flere steder langs elven Ruhr og langs vassdragene.

Gamlebyen

Byen har et historisk bysentrum, kalt «Altstadt» (gamlebyen), med cirka 150 bindingsverkhus fra middelalderen rundt den gamle St-Georgs-kirken i det gamle bysentrum.

Gamlebyen i Hattingen, med «Bügeleisenhaus» som byens historiske symbol, og med resten av bymuren, er en av de mest kjente og karakteristiske i Ruhromradet. Store deler av gamlebyen ble nærmest jevnet med jorden da Hattingen og den store industriebedriften Henrichshütte på slutten av andre verdenskrig ble pekt ut som et prioritert mål for de allierte bombeangrepene, men den ble senere delvis bygget opp igjen.

Tettsteder

Byen Hattingen omfatter flere steder som tidligere har vært definert som selvstendige tettsteder, bl.a. Blankenstein, Elfringhausen, Welper og Winz-Baak.

Politikk

Kirke

Reformasjonen spredte seg i Hattingen rundt 1580 og den store St. Georgs Kirche ble protestantisk. Bare to steder i omkring byen, Blankenstein og Niederwenigern, idag bydeler av Hattingen, ble romersk-katolske.

Skoler

Kommunen har ti barneskoler (Grundschulen) og åtte videregående skoler.

Media

Dagsavisens lokalaviser Ruhranzeiger og Westfälische Rundschau (begge i WAZ Gruppen) kommer ut i Hattingen. Stadtspiegel er en gratis lokalavis for Hattingen og omegn og utkommer to ganger i uka.

Radio Ennepe-Ruhr er den lokale radiostasjonen, og sender på 91,5 FM.

Ruinen Isenburg

Beliggenhet:

Ruinen Isenburg ligger på bakken Isenberg ovenfor elven Ruhr i bydelen Winzer Mark. I det 12. og 13. århundret var bakken Isenberg både strategisk og geografisk et ideelt sted. Den lå mellom hovedstaden i erkebispedømmet Köln og hovedstaden i hertugdømmet Westfalen Soest, akkurat på Hellweg Hilinciweg (liten vei vest for borgen) og ved et vadested over elven Ruhr. Navnet Isenburg vitner om jern og jernproduksjon, det nedertyske ordet Isen. Borgen var også det administrative sentrum i Grafschaft Isenberg.

Bygningen

På tidspunktet av byggingen var det romerske anlegget en uvanlig stor borg. Borgen strakk seg over toppen av bakken Isenberg og besto av to deler, de såkalte Oberburg og Unterburg. Hver del var omtrent 120 m lang. I begynnelsen av det 20. århundret ble store deler av Unterburg ødelagt ifølge av et steinbrudd øst for borgen. Innenfor Unterburg fantes det to ovner for jernsmelting (tysk Rennfeuerofen) og tilhørende verksted. I Unterburg var et boligtårn, noen hus og en smie. Den eneste adgangen var en port ved elvenside som førte inn til Unterburg. Hovedporten var inngangen fra Unterburg til Oberburg. Derfra førte en tredje port til borgens have. I hovedbygningen fantes det stuene til familien og kapellet.

I den sørlige delen av borgen var et tårn (tysk Bergfried). Fordi borgen var mest truet her, var tårnet beskyttet av en omkringliggende mur og en grøft. Med en bredde på omtrent 20 meter var det et av de største tårnene av sitt slag.

Historie

I et dokument fra året 1200 er borgen Isenburg første gang nevnt som Castrum Ysenberg. Fra 1217 kalte Friedrich von Altena seg «Graf Friedrich von Isenberg». 07. november 1225 drepte han onkelen sin, erkebiskopen Engelbert I. von Köln. Deretter bannlyste Kaiser Friedrich og paven ekskommuniserte ham. Troppene til den nye erkebiskopen av Köln, Heinrich von Molenark beleiret deretter borgen og jevnet den til jorden. 14. november 1226, ett år etter forbrytelsen, ble Graf Friedrich von Isenberg offentlig henrettet i Köln. For å hindre et nytt bygg av Isenburg bygde Graf Adolf I. von der Mark i perioden 1227 til 1230 en annen borg i nærheten, Burg Blankenstein i Hattingen.Før trodde man at han benyttet steinene fra Isenburg. Men idag er det fastslått at materialet i borgen Burg Blankenstein ikke kommer fra borgen Isenburg.

1858 bygde Max Joseph Custodis huset Haus Custodis på ruinen. Huset tjente kunstneren og arkitekten Custodis som sommerhus. 1969-1989 ble noen deler av Isenburg utgravet av omtrent 500 elever fra Gymnasium Waldstrasse, Hattingen, den såkalte "Buddel-AG" under veiledning av studiendirektør Dr. Heinrich Eversberg.

Historien i tall:

• 1193 byggestart ved Adolf von Altena
• 1200 familiedagen på Isenburg, ble dokumentert
• 1217 Friedrich von Altena kaller seg Graf Friedrich von Isenberg
• 1220 begynnelsen av adelskrigen med erkebiskopen Engelbert I. von Köln
• 1225 forsøkt arrestasjon av erkebiskopen ender med hans død
• 1225 bannlysinga av Graf Friedrich von Isenberg, eiendommene hans distribueres
• 1226 ødeleggelse av Isenburg ved Heinrich von Molenark
• 1243 endelig sammenbrudd av herskapet Isenberg

I nyere tid:

• 1855 Max Joseph Custodis kjøpte ruinen og bygde et landhus
• 1969 begynnelsen av utgraving
• 1985 ødeleggelse av huset Haus Custodis ved brannstiftelse
• 1989 slutten av utgraving
• siden 1989 arbeides med bevaring og vedlikehold
• 1996 åpning av utstillingene i huset Haus Custodis

Idag

Idag er ruinen et offentlig minnesmerke. Det finnes en vei til ruinen fra parkeringsplassen som ligger nedenfor. Spaserturen opp til ruinen tar omtrent 30 minutter.

Foreningen for bevaring av Isenburg steller borgruinen. Foreningen driver også museet i huset Haus Custodis. Hvor det finnes resultater av forskning og utgraving av ruinen Isenburg Museet på borgen er åpent i helgene. Andre funn er utstilt i Bügeleisenhaus i gamlebyen Hattingen. Ruinen Isenburg og huset Haus Custodis eies av kommunen Hattingen.

Borgen Blankenstein

Beliggenhet:

Øst for ruinen Isenburg ligger borgen Blankenstein på en bakke på venstre side av elven Ruhr. Ved foten av borgen ligger bydelen Hattingen Blankenstein. Historien om borgen og bydelen er nær knyttet til hverandre.

Bygningen

Borgen har en hesteskoformet grunnplan, omtr. 90 x 70 meter og er omgitt av rester av en ringmur. Disse og det nesten firkantete tårnet er de eldste bevarte delene av borgen. Det omtrent 9 × 9 meter brede og 30 meter høye tårnet kalles Bergfried på tysk. Veggene i første etasje er fra 13. århundre og er mellom 2,50 og 3,40 meter tykke. De øverste etasjene av tårnet ble bygget senere. Den nåværende inngangen til tårnet ligger i omtrent 9 meter høyde. Herfra fører en 0,65 meter bred gang/trapp til tårnets øverste etasje.

Sør for tårnet finnes det en rundbuet port flankert av et rundtårn. Ved siden av rundtårnet står et rektangulært bygg. Nord for det firkantete tårnet finnes det en bygning på to etasjersom i dag fungerer som en restaurant. Ellers er det bare grunnmuren og rester av veggene som er bevart. For eksempel, ruiner av et vertshus som ble bygget på 1800-tallet. Denne tidligere bygningen ble ofte kalt kapell, men den var aldri en kirkelig bygning.

Historie

Etter ødeleggelsen av borgen Isenburg, begynte grev Adolf I von der Mark i 1227 med å bygge borgen på en knaus som ligger 70 meter over elven Ruhr, den såkalte „blanken stene“. Borgen som ble bygget av „Ruhrsandstein” var en av de fire viktigste festningene i grevskapet Mark. Fordi borgen var blitt utidsmessig for militære formål bestemte den siste Drost, Johann Georg von Syberg nedrivingen i 1662. Bare det firkantete tårnet overlevde ødeleggelsen. I 1860 kjøpte smeden og jernvarehandleren Gustav vom Stein ruinen og åpnet en fabrikk for å glatte garn og tau (tysk Lüstierfabrik). 1864 begynte man å bruke borgen for gastronomien ved å bygge opp riddersalen. Ytterligere restaurantbygninger ble oppreist. I 1922 ble borgen solgt til kommunen Bochum, pris: en (1) Mark. Kommunen ville opprinnelig åpne et vandrerhjem, men hadde ikke råd til det. I 1958 tok kommunen Bochum initiativet for nedrivingen av noen tomme bygninger. Siden 1971 er det firekantete tårnet gangbar igjen.

Tidslinje

• 1227 byggestart under greve Adolf I. von der Mark
• 1249-1277 greve Engelbert I. Von der Mark utvidet borgen
• 1398-1448 i regjeringstiden til grev Adolf III. von der Mark ble borgen fullført
• 1461 hertug Johann I. von Kleve, sønn av greve Adolf III., pantsatte borgen til Drost Kracht Stecke
• 1614 den første gang i borgens historie ble borgen Blankenstein okkupert av spanske tropper
• 1647 den siste Drost Johann Georg von Syberg flyttet til Haus Kemnade. Nedgangen av borgen begynte
• 1662 på ordre av kurfyrst Friedrich Wilhelm begjynte nedriving av borgen

I nyere tid

• 1771 familiene Wolfshagen og Kortwich kjøpte borgruinen
• 1800 familien Wolfshagen bygde et bolighus av restene av borgen
• 1848 solgte Kortwich andelen sin til handelsmannen Forstmann
• 1860 Gustav vom Stein kjøpte borgen og brukte den som fabrikk
• 1864 begynnelsen av den gastronomiske bruken av borgen
• 1922 salg av borgen til kommunen Bochum
• 1949 borgen ble leidet til ektefellene Rauterkus. Renovering av forfalne bygninger og bruk som utstillings-, arbeids- og oppholdsrom
• 1958/1959 kommunen Bochum bestemmer å rive ned en del av borgen
• 1980 en restaurant åpnes etter omfattende renovering

Idag

Idag er bare porten og tårnet bevart av festningen som ble bygget på 1200-tallet. Tårnet er tilgjengelig, og fra toppen har man utsikt over Ruhrdalen. Det finnes en restaurant i borgen.

Haus Kemnade

Beliggenhet

Haus Kemnade ligger i bydelen Blankenstein. Før 1486 lå bygningen på nordsiden av elven Ruhr i lokalområdet Stiepel. Etter en flom i 1486 skiftet elven kurs i nordlig retning, slik at Haus Kemnade nå ligger på den sørlige siden av elven Ruhr. I lang tid var Haus Kemnade bare tilgjengelig via en ferje. I 1928 ble den nåværende brua bygget (tysk navn ”Kemnader Bruecke”). Til tross for at bygningen ligger i byen Hattingen har kommunen Bochum Haus Kemnade i sin eie siden 1921. I Haus Kemnade finnes det flere museer og en restaurant.

Bygningen

Haus Kemnade er en todelt bygning i renessans og barokk stil som består av en herregårdskompleks og en gård, ofte kalt Vorburg. Bygningene er omgitt av en vollgrav. Anlegget er 125 meter langt og mellom 50 og 80 meter bredt. Bygningene er laget av „Ruhrsandstein”. Anlegget er trapesformet og omgitt av en voll beplantet med kastanjetrær. Vollen ble bygget for å beskytte mot flom av elven Ruhr.

Hovedinngangen er ei rundbuet bru av stein. Brua fører til en rundbuet portal, som er flankert av to firkantede tårn. Gjennom en indre port med smijerngitter rekker man gårdsplassen til herregården.

Hovedhuset er en to-etasjes bygning med sidefløyer. Den er flankert av et rundt trappetårn og et firkantet tårn med tre etasjer. Det sørøstlige hjørnet av anlegget er et rundt tårn på herregården. Det anses for den eldste bevarte delen av bygningen.

På østsiden av herregården finnes det en yppig ornamentert inngang som var den tidligere hovedinngangen til anlegget. Over noen av vinduene finnes det innskrifter av eierne fra 1589 til begynnelsen av det 18. århundret.

Historie

Historien om Haus Kemnade er nært knyttet til bydelen Bochum Stiepel, hvorfra den lenge ble administrert. I løpet av 17. århundret bygget familien von Syberg Haus Kemnade på ruinene av det første huset som var nedbrent i 1589. Omkring 1780 ble huset utvidet med murgrensen, vollgrav og voll. Dette skapte inntrykket at Haus Kemnade var en borg med vollgrav. Men tegn på militær bruk kan ikke oppdages. Denne funksjonen hadde alltid borgen Blankenstein.

Friedrich von Syberg, den siste mannlige etterkommer i denne familien døde i 1847. Hans søster Philippine arvet eiendommen. I 1848 giftet hun seg med Wilhelm Friedrich von Berswordt-Wallrabe, og mannen hennes fikk hele eiendommen. Etter bryllupet bodde ekteparet i Haus Weitmar i byen Bochum, og tok med seg alle møblene og arkiver fra Haus Kemnade til det nye bostedet sitt. Haus Weitmar ble ødelagt ved et bombeangrep 13. main 1943, og derfor gikk alle historiske dokumenter og inventar tapt.

I 1921 solgte Ludwig von Berswordt Wallrabe Haus Kemnade samt tomten til kommunen Bochum.

Da kommunen Bochum i 1998 ville selge bygningene til fabrikanten Reinhold Zimmermann («Zimbo»), forhindret en folkeaksjon disse planene. Den nåværende støtteforenigen Haus Kemnade og musikkinstrumentsamlingen Grumbt sprang ut av initiativet.

Tidslinje

• Det er ukjent når Haus Kemnade ble bygget fordi det mangler skriftlige bevis
• 1393 – 1410 eieren var Wennemar von Dücker
• 1410 – 1414 eieren var Dietrich von Romberg
• 1414 – 1647 eieren var familien von der Recke
• 1647 – 1848 eieren var familien von Syberg
• 1848 – 1921 eieren var familien von Berswordt-Wallrabe
• 1921 kommunen Bochum kjøpte Haus Kemnade

Idag

Idag huser Haus Kemnade flere museer og samlinger. Som en filial av museum Bochum finnes det i herregården omtrent 1 800 instrumenter fra samlingen av musikkinstrumenter Grumbt og den østasiatiske samlingen Ehrich. Dessuten organiserer kunstforenigen Bochum skiftende utstillinger om ulike emner.

I den tidligere stallen driver Sparebanken Sparkasse Bochum den monetærhistoriske samlingen Schatzkammer Kemnade. I hovedhuset finnes det en restaurant.

Siden januar 2007 gjennomfører kommunen Hattingen borgerlige vielser i slottkapellet

Sagnet fra Horkenstein

Det var en gang to jotner som het Hork og Is. De satt hver på sin egen haugen. Mellom dem rant en elv som het Ruhr. Jotnene kranglet hver dag. Kjedeligheten ble stadig større. Det var fruktelig. Av og til var de så sint på hverandre, at de kastet med små kiselsteiner på seg. En gang kastet Hork så dårlig at en stein havnet midt i Hattingen. Der ligger steinen fremdeles.

Forhistorie

• Idag ligger Horkensteinen i nærheten av gamlebyenved krysset av Martin-Luther-Strasse og August-Bebel-Strasse. Opprinnelig lå den ved et annet sted. Grunnen for at den nå ligger i midtbyen er at den skal være mer synlig for offentligheten.
• Horkensteinen ble også gransket. Det ble funnet små skåler og tenner. Steinen har også en renne, som det antagelig blod rant gjennom. Derfor tyder noen denne rennen som tegn på en offerstein, men det finnes ingen bevis for dette.
• Man antar at navnet Hork kommer fra det gammelnordiske ord hørgr. Det betyr en frittstående helligdom.
• I tiden av innføringen av kristendommen ble jotnene betraktet som djevler. Det ble fortalt at de kastet steiner på menneskene siden de egret seg over deres fromhet.
• Horkenstein er den nesteldste kulturminne i Hattingen.

Museer

• Stadtmuseum Hattingen ble etablert i 2001 og inneholder både permanente, lokalhistoriske utstillinger, men også temporære utstillinger av kortere varighet om spesielle temaer.
• Bügeleisenhaus er et gammelt byborgerhjem sentralt beliggende i Gamlebyen midt i Hattingen sentrum.
• Gamle Industribedrift Henrichshütte er et industriarbeidermuseum. Museet presenterer den gamle metallurgiske bedriften.
• Westfälisches Feuerwehrmuseum(Brannmuseet) i Hattingen har som formål å samle og ta vare på Tysklands rike brannhistorie og blir drevet på frivillig basis. Det finnes cirka 50 veteranbrannbiler og over 5 000 utstillingsgjenstander. Samlingen er den største i Ruhrområdet.
• Bandwebereimuseum Elfringhausen er et museum som holder våken historien om byens nedlagte veverier.

Vennskapsbyer

Hattingen har ingen vennskapsbyer.