| Heavy Horses | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Artist, band | Jethro Tull | |||||
| Utgitt | 10. april 1978 | |||||
| Sjanger | Progressiv rock, folkrock, hardrock | |||||
| Lengde | 00:43:05 | |||||
| Språk | Engelsk | |||||
| Plateselskap | Chrysalis Records | |||||
| Produsent(er) | Ian Anderson | |||||
| Plass i kronologi | ||||||
| ||||||
Heavy Horses er det ellevte studioalbumet fra det britiske progressive rockebandet Jethro Tull, utgitt 10. april 1978. Albumet regnes ofte som det andre i en trio av folkrockalbum utgitt av bandet på slutten av 1970-tallet, sammen med Songs from the Wood (1977) og Stormwatch (1979). I motsetning til det britiske folklore-inspirerte lyriske innholdet som finnes på Songs from the Wood, har Heavy Horses et mer realistisk og jordisk perspektiv på livet på landet. Albumet, og tittelsporet, er dedikert til de lokale arbeidshestene og ponniene i Storbritannia. Musikalsk sett fortsetter bandet kombinasjonen av folk og progressiv rock som finnes på Songs from the Wood, men med en generelt mørkere og mer nøktern lyd som passer til det endrede lyriske innholdet.
Anderson er inspirert av dagliglivet på sitt nyinnkjøpte landsted i Buckinghamshire. «...And the Mouse Police Never Sleeps» var delvis inspirert av katten hans Mistletoe, «No Lullaby» ble skrevet som en «anti-vuggesang» for sønnen hans, og «Rover» var delvis inspirert av hunden hans Lupus. Tekstene til andre spor var inspirert av litteratur, som «One Brown Mouse» inspirert av Robert Burns diktet «To a Mouse» og «Moths» inspirert av John le Carrés roman En naiv og sentimental elsker. Tittelsporet, maler et kjølig og ærlig bilde av livet på landet, det beskrives av Anderson som «en klagesang over bortgangen til de praktfulle dyrene, de store gårdshestene, som arbeidsdyr». Sporet er nesten 9 minutter langt og endrer uttrykk og tempo, det er en typisk Jetro Tull låt. Avslutningssporet er det rolige, pastoral-inspirert, «Weathercock» som bruker en værhane som metafor for forandring, håp og menneskets ønske om retning i en uforutsigbar verden.
Anderson uttalte at innspillingen av albumet kom på et tidspunkt da andre artister beveget seg mot de nye trendene innen musikk, og bandet bestemte seg for at de ikke ville fremstå som om de prøvde å utnytte post‑punk‑bølgen.
Rolling Stones anmeldelse var positiv, og kalte de instrumentale arrangementene overdådige og slo fast at Heavy Horses og folkemusikksjangeren passet Jethro Tull perfekt. The Globe and Mail mente at bandet var på god vei, men roste «Andersons gåtefulle skrivestil og hans unike stemme». AllMusic kaller Heavy Horses en av bandets vakreste plater, og roser både Martin Barres og John Glascocks spill og Robin Blacks ingeniørkunst og også den spesielle deltakelsen til Curved Air fiolinisten Darryl Way.
Albumet oppnådde en 20. plass i Storbritannia, 19. i USA, 4. i Tyskland og 13. plass på VG-lista i Norge.
Alle sporene er skrevet av Ian Anderson med tilleggsmateriale av Martin Barre og Dee Palmer.
Jethro Tull
Andre medvirkende
Den 2. mars 2018 ga Jethro Tull ut en fem-diskers «bokutgave» av Heavy Horses med et 96-siders hefte som inkluderer spor-for-spor-kommentarer av albumet og tilhørende innspillinger av Ian Anderson. Det ligner på bandets andre nyutgivelser i anledning 40-årsjubileet, der den første platen inneholder nok en Steven Wilson-stereoremiks etterfulgt av «tilhørende innspillinger» inkludert syv tidligere uutgitte spor. Den andre og tredje platen inneholder 22 tidligere uutgitte livespor, spilt inn på Festhalle i Bern, Sveits, under den europeiske delen av deres Heavy Horses-turné i 1978, fra 28. mai 1978, remikset til stereo av Jakko Jakszyk. Settet inkluderer også DVD-er.