Hedmarken

Hedmarken

Kart over Hedmarken

LandNorges flagg Norge
FylkeInnlandet
StatusDistrikt
RegionsenterHamar
InnbyggernavnHedmarking/Hedemarking
Areal2 725,69 km²
Befolkning97 049 (2023)

Hedmarken
60°48′45″N 11°11′57″Ø
Kart over Hedmarken og Toten (1794) tegnet av Niels Stockfleth Darre

Hedmarken (også kalt Hedemarken) er et distrikt i Innlandet fylke på østsiden av innsjøen Mjøsa til vannskillet mot Glomma (Solør og Østerdalen) i øst og grensen mot Odalen i sør. Navnet har norrønt opphav Heiðmǫrk i betydningen hei eller ubebygd land (førsteleddet) og skog eller mark (andreleddet). Førsteleddet tolkes også som folkegruppen heinir.

Området er preget av rike jordbruksområder særlig nær Mjøsa der gårdene er relativt store og bosetningen gammel. Jorden er forvitret skifer fra kambro-silur noe som gir god åkerjord. Terrenget er preget av rolige former og området regnes som del av de østlandske flatbygdene. Det er i hovedsak innlandsklima med kalde vintre og varme somre, og relativt lite nedbør som for en stor del faller i jordbrukets vekstsesong april til oktober. Det dyrkes blant mye korn, frukt og poteter. Området er relativt bebygget med Hamar by som sentrum. Distriktet omfatter fire kommuner med til sammen 97 049 innbyggere (1. januar 2023) og dekker et areal på 2 726 km². Regionsenteret er byen Hamar. I tillegg har Brumunddal og Moelv bystatus.

Kommuner

Hedmarken er inndelt i fire kommuner:

Nr Kart Navn Adm.senter Folketall Flatemål
km²
3403
Hamar kommune
Hamar kommune
 Hamar Hamar 33 817 350,94
3411
Ringsaker kommune
Ringsaker kommune
 Ringsaker Brumunddal 36 199 1 281,08
3412
Løten kommune
Løten kommune
 Løten Løten 7 951 369,45
3413
Stange kommune
Stange kommune
 Stange Stange 21 839 724,22

Kommuneinndelingshistorikk

I 1838 ble området inndelt i kommunene Stange, Romedal, Løten, Vang, Nes og Ringsaker. I 1848 ble Hamar skilt ut som bykommune av Vang. I 1891 ble Furnes skilt ut som egen kommune av Vang. (Kilde: Brøgger, Waldemar: Norge. Geografisk leksikon. Cappelen, 1963). I 1964 ble Romedal innlemmet i Stange, og Furnes og Nes innlemmet i Ringsaker. I 1990 ble Vang innlemmet i Hamar.

Administrative inndelinger

Området utgjorde tidligere Hedemarken fogderi. Kirkelig er Hedmarken inndelt i Hamar domprosti og Ringsaker prosti. Distriktet utgjør domsmyndighetsområdet til Hedmarken tingrett under Eidsivating lagdømme. De fire kommunene samarbeider i regionrådet for Hamarregionen.

Tettsteder

Tettsteder på Hedmarken, rangert etter innbyggertall 1. januar 2018 (kommune i parentes):

Byer

Hamar ble første gang grunnlagt som kjøpstad midt på 1000-tallet, men byen ble lagt ned i annen halvdel av 1500-tallet etter å ha blitt brent ned. I 1848 ble Hamar grunnlagt på ny som kjøpstad. Brumunddal og Moelv fikk bystatus gjennom kommunestyrevedtak i 2010.

Historie

Hedmarken var en del av det historiske fylket Heinafylki som også inkluderte nåværende Gjøvik kommune. Heinafylki tilhørte den historiske landsdelen Opplandene og Eidsivatingets rettskrets.

På romani kalles området Hea.

Annet

Hedmarken omtales av og til som Hedemarken. Klagenemnda for stedsnavnssaker vedtok i 2003 å følge nedarvet lokal uttale, og Hedmarken uten e er heretter det offisielle navnet. Distriktet har gitt navn til Hedemarkens amt, senere Hedmark fylke og fylkeskommune, selv om det bare utgjør en liten del av fylket.

Referanser

  1. 1 2 Hedmark. Oslo: Gyldendal. 1978. ISBN 8205092982.
  2. ↑ Cap leksikon. Oslo: Cappelen. 1981. ISBN 8202047110.
  3. 1 2 Norge. 2. Geografisk leksikon. Oslo: Cappelen. 1963.
  4. 1 2 Thorsnæs, Geir (18. januar 2026). «Hedmarken». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 1. september 2026.
  5. ↑ Stemshaug, Ola (1973). Namn i Noreg. Oslo: Samlaget. ISBN 8252102573.
  6. ↑ Skard, Vemund (1976). Norsk språkhistorie. Oslo: Universitetsforl. ISBN 8200023966.
  7. ↑ Dokken, Øivind (1976). På garden. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203069061.
  8. ↑ Norge. Oslo: Aschehoug. 1971. ISBN 8203059910.
  9. ↑ Statistisk sentralbyrå: 06913: Endringer i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1951 - 2023
  10. ↑ https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/beftett
  11. ↑ Karlsen, Ludvig (1993). Romani-folkets ordbok. Oslo. s. 32. ISBN 978-82-992363-1-7. OCLC 32396744.

Eksterne lenker