| Heinrich Zimmern | |||
|---|---|---|---|
| Født | 14. juli 1862 Graben | ||
| Død | 17. feb. 1931 Leipzig | ||
| Beskjeftigelse | Antropolog, universitetslærer, assyriolog, orientalist, lingvist, klassisk filolog, semittist | ||
| Utdannet ved | Friedrich-Alexander-Universität Erlangen-Nürnberg Universitetet i Leipzig | ||
| Doktorgrads- veileder | Friedrich Delitzsch | ||
| Ektefelle(r) | Hilda Zimmern | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Medlem av |
| ||
Heinrich Zimmern (født 14. juli 1862 i Graben ved Karlsruhe, død 17. februar 1931 i Leipzig) var en tysk assyriolog.
Zimmern ble i 1884 dr.phil. i semittiske språk ved Universitetet i Leipzig. Han habiliterte seg i 1889 ved Universitetet i Königsberg. Etter habilitasjonen var han fra 1889 til 1890 privatdosent i assyriologi i Königsberg. Fra 1890 til 1894 var han privatdosent i samme felt ved Universitetet i Halle. Deretter var han 1894–1900 dosent (außerordentlicher professor) ved Universitetet i Leipzig. Fra 1899 til 1900 hadde han også stilling ved Universitetet i Breslau. Zimmern ble i 1900 professor i orientalske språk ved Universitetet i Leipzig, en stilling han hadde til 1929.
Zimmern deltok i den av Frants Buhl ledede revideringen av Wilhelm Gesenius' Hebräisches und aramäisches Handwörterbuch über das Alte Testament fra og med 12. opplag (16. opplag 1915) og stod sammen med Hugo Winckler for det tredje, fullstendig omarbeidede opplaget (1902–03) av Eberhard Schraders verk Die Keilinschriften und das Alte Testament samt gav de assyriologiske bidrag til Hermann Gunkels Schöpfung und Chaos in Urzeit und Endzeit (1895).