| Helibatus | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Helibatus Mulsant & Rey, 1859 | |||
| Synonymi | |||
| Ennychius Fåhraeus, 1870 | |||
| Populærnavn | |||
| skyggebiller | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Familie | Tenebrionidae | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 2 | ||
| Habitat | terrestrisk, de fleste i tørre miljøer, mange i hus | ||
| Utbredelse | Afrika | ||
| Inndelt i | |||
Helibatus er en slekt av biller der de fleste av artene er knyttet til tørre miljøer. De har derfor meget stor evne til å motstå uttørking.
Middelsstore (8,7-11,8 millimeter), avlangt-ovale, halvblanke, svarte skyggebiller. De har et ganske tykt hudpanser som gjør dem motstandsdyktige mot uttørking. Pronotum er ganske stort og bredt med rundede sider, fint og tett punktert. Dekkvingene er litt rundede med fine punktstriper. Beina er middels lange, leggene krumme.
Skyggebillene har utpregede tilpasninger til å overleve i tørre miljøer, med meget tykk, vanntett kutikula og velutviklede ekskresjonsorganer (malpighiske rør) som tar vare på det aller meste av fuktigheten. De fleste av artene lever da også i tørre omgivelser, men det finnes også arter som lever blant annet i sopp. Stort sett lever skyggebillene av ulike slags dødt plantemateriale.
Slekten er utbredt i det sørlige Afrika.