| Heliozela | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Heliozela spp. Herrich-Schäffer, 1853 | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Sommerfugler | ||
| Familie | Bladhullmøll | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | ca. 25, fire arter i Europa og tre i Norge | ||
| Habitat | skog og kratt | ||
| Utbredelse | nesten kosmopolittisk | ||
| Inndelt i | |||
Heliozela spp. er en slekt av sommerfugler som hører til familien bladhullmøll (Heliozelidae). Tre arter er funnet i Norge. Det er gjort få funn, men disse små møllene blir lett oversett og er trolig vanligere enn tallet på funn skulle tyde på.
Små (vingespenn 5 – 7 mm for de artene som forekommer i Norden), slanke, mørke møll. Antennene er trådformede, rundt halvparten så lange som forvingen. De artene som finnes i Norden er mørkt brunlige eller gråaktige, ofte med små, lyse flekker på forvingen.
Hunnene legger egg på ulike løvtrær. De artene som forekommer i Norge, har larver på henholdsvis eik (Heliozela sericiella), or (Heliozela resplendella) og bjørk (Heliozela hammoniella). Larven lager en gangmine i bladet, ofte i eller langs midtnerven, når den er utvokst, skjærer den ut et ovalt bladstykke som den bruker til å lage seg et hylster, og firer seg ned på bakken. Larven etterlater dermed et karakteristisk, ovalt hull i bladet ved siden av den tomme minen. De voksne sommerfuglene flyr om dagen.
Slekten er utbredt over det meste av Jorda, men hovedtyngden av artene lever i Australia.